Privat billeie: En gylden mulighet for mange

I løpet av de siste månedene har det dukket opp noe helt nytt i norsk bilbransje - aktiv markedsføring av privat billeie. Vi ser nærmere på fordeler og ulemper.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
image: Privat billeie: En gylden mulighet for mange

Hva med deg?

Har denne artikkelen endret ditt syn på privat billeie? (Avsluttet)
Ja, jeg har blitt mindre skeptisk(50%) 324
Nei(27%) 176
Ja, jeg har blitt mer skeptisk(23%) 146
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


I Norge har leasing av bil inntil nylig vært forbundet med næringsliv og firmabiler. I løpet av sommeren har imidlertid flere tunge aktører i norsk bilbransje, deriblant Toyota og Volkswagen, brukt store ressurser på å markedsføre leasing rettet mot privatpersoner. Noen kaller det privatleasing, andre kaller det privatleie eller forbrukerleie. Uansett hva de velger å kalle det, så er konseptet det samme - privatpersoner oppfordres til å satse på langtidsleie av bil.

Lokkes frem av lave renter

Selv om privat billeie lenge har vært relativt utbredt i andre land, er fenomenet altså foreløpig ferskt her i landet. En av årsakene til at privat billeie nå pipler frem også i her, er den vedvarende lave styringsrenten. Lav rente gir små fradragsmuligheter på selvangivelsen, noe som betyr at privat billeie kommer gunstigere ut sammenlignet med det tradisjonelle banklånet.

Slik fungerer det

En privat billeie-avtale fungerer vanligvis slik at kunden (leietaker) forplikter seg til å leie en ny bil i en treårsperiode (unntak finnes). Leietaker betaler først et startbeløp, som vanligvis utgjør 12,5 prosent av bilens verdi samt en eller annen form for etableringsgebyr.

Deretter betales en månedlig leie. Månedsleiens størrelse avhenger av en rekke faktorer, deriblant nybilpris, antatt verditap, avtalt kjørelengde, avtalt rente og så videre. Beløpet vil i de fleste avtaler reguleres i henhold til eventuelle renteendringer fra Norges bank.

Leietaker betaler de daglige utgiftene

image: Privat billeie: En gylden mulighet for mange


Leietaker overtar bil og nøkler, men selger (utleier) vil stå som eier i vognkortet. Leietaker disponerer bilen fritt og vil vanligvis selv måtte betale service og forsikring. Betaling av årsavgift vil vanligvis utføres av utleier, men regningen sendes videre til leietaker. Også bensin, olje, spylervæske og andre forbruksartikler kjøpes og betales av leietaker.

Skader og høy kjørelengde

Når de tre årene har gått, leveres bilen tilbake til utleier. Hvis leietaker har påført bilen skader, vil disse bli taksert og må betales av leietaker. På samme måte vil leietaker måtte betale et ekstra beløp hvis vedkommende har kjørt flere kilometer enn avtalt.

Får ikke kjøpt bilen

De færreste utleiere tilbyr leietaker å kjøpe bilen etter endt leieperiode. Leietakere som eventuelt får dette tilbudet må være klar over at de i tilfelle vil måtte betale omregistreringsavgift, som for en tre år gammel bil varierer fra rundt 4.500 til rundt 11.200 kroner.

Etter at bilen er overlevert og eventuelle skader og ekstra kilometer gjort opp, avsluttes leieforholdet.

Ikke lønnsomt i kroner og øre

image: Privat billeie: En gylden mulighet for mange


I går publiserte DinSides økonomiredaksjon en artikkel (se lenk under) som viste at det koster ganske nøyaktig det samme å kjøpe en Toyota Corolla som å inngå en privat billeie-avtale. Det er med andre ord små muligheter for å spare eller tjene penger på å satse på privat billeie.

Nytt alternativ til banklånet

Det som likevel gjør privat billeie interessant, er at ordningen åpner for at flere nordmenn får muligheten til å disponere en ny og sikker bil. Det er nemlig slik at både inngangsbilletten og de månedlige utgiftene ved å privat billeie er betydelig lavere enn det tradisjonelle alternativet - et billån over fem år.

Vi har sett nærmere på et konkret eksempel, i form av familiebilen Volkswagen Touran.

Relaterte artikler:

  • Privat leie - billig nødhjelp