PRESTISJEMODELL: Volvo hadde lansert 140-serien i 1966 som etterfølger til suksessen Amazon. Den fikk en sekssylindret B30-motor på tre liter og 145 hestekrefter. På 144-basis redesignet Jan Wilsgaard fronten i stilen til et premiumbil-prosjekt fra 50-tallet. Jernsymbol-logoen ble igjen plassert på den diagonale stripen i den store krom-grillen. Foto: Volvo arkiv
PRESTISJEMODELL: Volvo hadde lansert 140-serien i 1966 som etterfølger til suksessen Amazon. Den fikk en sekssylindret B30-motor på tre liter og 145 hestekrefter. På 144-basis redesignet Jan Wilsgaard fronten i stilen til et premiumbil-prosjekt fra 50-tallet. Jernsymbol-logoen ble igjen plassert på den diagonale stripen i den store krom-grillen. Foto: Volvo arkivVis mer

Volvo 164 kom i 1968

«Prestisje-Volvoen» runder 50

Tallet i midten forteller mye av historien. Premium-utgaven av 140-serien, som var blitt lansert to år før, fikk nemlig seks sylindre.

1968 forbindes kanskje oftest med hippie-tid, studentopptøyer, mordene på Martin Luther King og Robert F. Kennedy, krig og sultkatastrofe i Biafra, Vietnam-krig og sovjetiske tanks i Praha. For ikke å snakke om Bob Beamons fantastiske verdensrekord i lengdehopp som ble stående i over 20 år...

Siktet høyere

For Volvo-fans over hele verden er det også året Volvo omsider introduserte en prestisjebil i sitt modellprogram. Allerede på 50-tallet hadde det vært arbeidet på et prosjekt med sikte på å utvikle en større, mer luksuriøs modell for å konkurrere med amerikanske premium-modeller. Den skulle få en stolt, luksuriøs grill og være utstyrt med en V8-motor.

Men i 1960 ble prosjektet skrinlagt da det ble bedømt at markedet ville etterspørre mer kompakte modeller fremover.

KOMPAKT PRESTISJE: 144-modellens renskårne linjer fikk en litt mer barokk front enn det øvrige formspråket la opp til. Foto: Volvo arkiv
KOMPAKT PRESTISJE: 144-modellens renskårne linjer fikk en litt mer barokk front enn det øvrige formspråket la opp til. Foto: Volvo arkiv Vis mer

Mer moderat

Da Volvo lanserte 140-serien i 1966, ble ideen om en prestisje-utgave hentet frem igjen, og det ble til et kompromiss - en sekssylindret motor i 140-seriens kompakte struktur, og med en distinkt premium-design.

Rekkesekseren hadde et slagvolum på tre liter og takket være to doble Zenith-Stromberg-forgassere, utviklet den hele 145 hestekrefter.

DISKRET: Fra denne vinkelen er det bare litt mer krom og 164-logoen som sladrer om at det er prestisjemodellen vi ser. Foto: Volvo arkiv
DISKRET: Fra denne vinkelen er det bare litt mer krom og 164-logoen som sladrer om at det er prestisjemodellen vi ser. Foto: Volvo arkiv Vis mer

Norsk-ættet designer

Det var Jan Wilsgaard, som delvis var av norsk avstamning, som var ansvarlig for Volvos design både på 50-, 60-, 70- og 80-tallet. Han utviklet den formgivningen publikum kom til å forbinde med Volvo fra Amazon via 140- og 240- serien helt til 850 - som etterhvert ble til S- og V70. Vi snakker med andre ord om formspråket Volvo har vært kjent for gjennom den største delen av sin historie.

Han hentet nå frem igjen ideene fra 50-tallet og tilpasset dem det eksisterende karosseriet. 140 fikk den høyreiste grillen med det stolte jernsymbolet plassert i diagonalen, og lykter integrert i forskjermen. Sett i profil var det ikke stor forskjell man kunne spore, derimot.

SKANDINAVISK: Wilsgaards minimalistiske, rene formspråk ble sett som symbolsk for skandinavisk design. Foto: Volvo arkiv
SKANDINAVISK: Wilsgaards minimalistiske, rene formspråk ble sett som symbolsk for skandinavisk design. Foto: Volvo arkiv Vis mer

Premium-interiør

Også interiøret ble luksuriøst i forhold til en standard 144. Tykk ull og tekstilmatter skulle gi den gode premium-følelsen, likeledes baksetet som ble designet for to personer med armlene i midten. Etter et år fikk bilen skinninteriør som standard.

Det amerikanske markedet var premium-Volvoens fremste marked og kundene var ofte leger, advokater og tannleger. Volvo brukte setningen Luksusbilen som viser at du har mer enn penger, i reklameteksten. Det siste modellåret var 1975 og alle de produserte bilene gikk da til USA.

Etterfølgerne

Volvo 164 ble samme år erstattet av den mer moderne 264. som i 1977 fikk en svært bemerket todørs-variant som ble bygget hos Bertone i Torino - 262 Coupe. Etterfølgerne utover 80- og 90-tallet var 760- og 960-seriene og 50 år etter kan det vel sies at S- og V90 er åndelige etterkommere etter den ærverdige 164 fra 1968.

Flere bilder: