Plass og komfort:

Saxo er på mange måter en typisk småbil, den er rommelig i forhold til ytre mål, men mangler de smarte løsningene som byr på ekstra plass. Men det er neppe det viktigste når det står VTS på bagasjeluken!

Plass og komfort:

VTS selges nemlig utelukkende som 3-dørs kombikupe -- hvilet betyr at passasjerer som skal inn i baksetet må åle seg inn bek seteryggen på forsetene. Men det bryr neppe VTS-kundene seg om, de kjøper i første rekke bilen fordi den har et appelerende design og god komfort.

For Saxo er utvilsomt en av de mest komfortable bilene i sin klasse. Små og store dumper slukes nær sagt i alle hastigheter, uten at retningsstabiliteten påvirkes i nevneverdig grad.

Rumlende fransk

I likhet med storesøster Xsara, har ikke Citroën tydd til ukonvensjonelle løsninger i form av hydraulisk fjæring og andre finurligheter som vi finner i de største Citroënene -- Xantia og XM. Likevel er det liten tvil om at det finnes franske ingeniører som vet å sette opp standardløsninger på en komfortabel måte.

Det er nemlig ingenting spesielt oppsiktsvekkende ved løsningene i Saxoens hjuloppheng, annet enn at den er forbausende komfortabel, de enkle løsningene tatt i betraktning.

Men et forhold må vi påpeke; du hører dumpene, selv om du ikke føler dem i nevneverdig grad. Hjulopphenget etterlater ingen tvil om at du nettopp har kjørt over en skarp asfaltskjøt, men så lenge det bare er i form av en lyd, snarere enn som et spark i spinalen, er franskmennene tilgitt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sprekt sittemiljø

På motorvei og i høyere hastigheter, er det dessverre også noe støy fra dekkenes rumling, men ikke mer enn at det går greit å venne seg til det. Ikke minst fordi du sitter godt i en Saxo. Bilen har svært gode forseter, med kraftige sidevanger og utmerket lårstøtte.

Skal vi peke på en svakhet, må det være korsryggstøtten, som godt kunne ha vært kraftigere.

Førermiljøet fungerer ellers utmerket - er du lang i beina vil du kanskje ha problemer med å finne en sittestilling som fungerer siden du kommer langt vekk fra rattet, og de kortvokste vil også kunne oppleve problemer siden rattet tilsynelatende er plassert litt for høyt når du kommer for nær det.

Svak finish

Det som i første rekke ødelegger de gode inntrykkene av Saxo, er at finishen -- spesielt innvendig -- er av enkleste sort, og må tåle karakteristikken "svak". Den grå plasten er nøkternt kjedelig, og støvet får godt fest. I tillegg er det en del detaljer som er mindre gode, for eksempel innfestingen av mansjetten over gearspaken, som løsnet i vår testbil.

I bagasjerommet er det dessuten tildekkingen av reservehjulsbrønnen av simpleste sort.

Men når det er sagt, skal vi også skynde oss å nevne at vi foreløpig ikke har fått grunn til å tro at løsningene er svake (kmed unntak av innfestingen for gearspakmansjetten). Det er ikke rapportert om oppsiktsvekkende mange feil og mangler på Saxo som følge av materialtretthet eller dårlig sammenskruing, selv om man fort kan få inntrykket av at løsningene ikke holder mål.