Plass og komfort

Land Rover Defender 90 er den korte utgaven, men plass er det likevel nok av - til bagasje. For bak rattet kan det bli i trangeste laget...

La oss like gjerne slå det fast først som sist, en Defender 90 er noe av det mer ukomfortable du kan befinne deg bak rattet i. Støyen ligger langt over anbefalte verdier i arbeidsmiljøloven, ergonomien er, tja, fraværende og kjørestillingen mildt sagt uvanlig.

Når bilen i tillegg har en fjæring som er steinhard, kombinert med kort akselavstand, sier det seg selv at de fleste biler er som fløyelsputer i forhold til Defender.

Trangt

Heller ikke setene er perfekte i Land Roveren, men de gir bra sidestøtte og lårstøtten under er heller ikke så verst. Problemet er korsryggstøtten og lårenes sidestøtte, som blir i dårligste laget. Og det fører oss direkte over på plass, for i forsetet på Defender er det ikke så mye plass å boltre seg på. Setet må relativt langt frem, for å rekke frem til rattet, og i fotbrønnen tar gigantiske pedaler opp mesteparten av plassen. Men det stopper ikke her, for du sitter nærmest klemt oppi døra på Defender - og har du lange bein risikerer du at du ikke får sluppet ut cluthen fordi låret kommer i klemme mellom rattet og døren. Armslag kan man derfor ikke påberope seg for mye av i Defenderen.

Nå skal det tross alt nevnes at vår testbil er en varebil, og at plassforholdene i forsetet blir noe bedre når du kan dytte forsetene lengre bak enn hva som er mulig i varebilen.

Stort bagasjerom

Du har imidlertid mer enn nok plass dersom du skal frakte noe i Defenderen. Varerommet er stort, og lett å utnytte - selv om det nok vil bli noen protester fra de på bakerste benk dersom du fyller det til randen. Grunnen til det er selvfølgelig at baksetepassasjerene i Defender 90 sitter på tvers av kjøreretningen og at bagasjerommet derfor er baksetepassasjerenes benplass.

Som personbil er Defender 90 registrert for syv, fire på tvers i baksetene og tre foran. Hvordan komforten er i baksetene fikk vi dessverre ikke prøvd, vår bil var nemlig registrert som varebil.

Ergonomisk katastrofeområde

Instrumenteringen i Defender er enkel. Her finner du en klokke, temperaturmåler, tankmåler og speedometer - og de er plassert fornuftig samtidig som de er lette å lese av. Fornuftig er derimot ikke bilens andre betjeningsorganer plassert. For på begge sider av instrumentene sitter betjeningsorganene for varmeapparetet, og på siden - nærmest gjemt bort - sitter bryteren for varmetrådene i bakruten, nødblink og tåkebaklys. Har du i tillegg manuelt klimaanlegg sitter det to brytere rett foran ditt venstre kne. Med andre ord et ergonomisk katastrofeområde, men du venner deg til det.

Nostalgi er det også, eller hva sies om de høyst manuelle lufteklaffene som sitter rett under frontruten og som du løfter opp, eller stenger, ved hjelp av to hendler...