Plass og komfort

Det er neppe alt for mange som forventer god plass og høy komfort i en A190. Og ganske riktig – vi får bare en av delene.


Med ytelser i GT-klassen er det ikke vanlig at en bil har særlig god fjæringskomfort. Det stemmer i alle fall for A190. Det går lang tid mellom hver gang vi kjører en bil som er stiv og stutt i fjæringen som vår testbil var. Og slik må det nok være for å sikre kjøreegenskapene.

For selv om bilen har aldri så høyt tyngdepunkt, ligger den som limt på veien selv i heftige kurvepartier gjennom trange norske dalfører.

Nå kunne saktens bilens komfort bli hjulpet av at setene var gode, men det er heller ikke tilfelle i A190 – eller i A-klassen generelt. Sitteputene er rett og slett litt for korte for de fleste av oss, og sidestøtten er det også så som så med. Setene er heller ikke særlig myke, men det er mer et spørsmål om smak og behag.

Men likevel…

Når testbil hadde automatclutch av samme type som vi testet i MB A140 og Toyota Yaris. En slik automatclutch koblet til en manuell gearkasse er ikke bare noe av det mest praktiske vi har kjørt på lang tide, den er også morsom, forbruksvennlig og komfortabel ved bykjøring.

I vår A190 fungerte automatclutchen enda noen hakk bedre enn i Yaris. I Mercedes er det for eksempel umulig å bytte gir dersom du har fullt gasspådrag, du lette litt på gassfoten før du får lov til å sjalte. Dette tvinger deg til å kjøre på en mest mulig effektiv – og komfortabel måte.

I tillegg til den komforten automatclutchen ga, var støynivået forbausende lavt i vår testbil – som tross alt er en bitteliten bil med brede dekk (205/50-16).

God plass

Plassforholdene i A-klassen har vi omtalt tidligere, vi skal derfor bare i korte trekk repetere at selv om bilen er liten, har den et greit bagasjerom i forhold til utvendig størrelse. Det som i første rekke redder A-klassen og gjør den unik er den enorme fleksibiliteten Mercedes har klart å bygge inn i bilen. Men NB! – baksetene egner seg i første rekke for barn og ungdom – ikke for godt voksne mennesker.