Plass og komfort

Franske biler er viden kjent for komfort, og hvem har vel ikke hørt om Citroën og fjæringskomfort? Men har franskmennene tatt med seg kunnskapen da de konstruerte Saxo?

Svaret er selvfølgelig ja. For Saxo har ikke noe imot hverken små eller store ujevnheter. Den glir over de alle, uten at man merker et alt for stort ubehag inne i bilen.

Likevel har Saxo langt igjen før den kan sloss med de beste.

Som for små sko

Og mye av grunnen ligger i at Saxo -- i allefall med min kroppsbygning (185 cm) -- er som ett par sko som ikke lenger passer. Den klemmer, trykker og presser. Verst er det for hodet. For når setet er stilt inn slik jeg vil ha det, blir takhøyden for lav, faktisk så lav at jeg må synke ned i setet for å slippe å sitte med hodet på skakke.

Klemmer gjør også Saxo på lårene mine, og selv om det ikke er noe stort problem -- bortsett fra når du skal ut av og inn i bilen -- er rattet montert for lavt. Plassen er så dårlig at det ikke er plass til hendene mine mellom ratt og lår. Dermed blir nok ikke Saxo førstevalget for de som er litt høyere enn gjennomsnittet, at andre -- ikke fullt så lange mennesker -- vil trives skal vi imidlertid ikke utelukke.

Gode seter

De som likevel får plass i Saxo kan glede seg over behagelige sportsseter som gir god støtte både til lår og rygg. Riktignok hadde det vært et ytterligere pluss om også korsryggstøtten hadde vært justerbar, men setene holder så absolutt mål.

Det samme kan likevel ikke sies om baksetene, men det er da heller ikke så nøye. For Saxo er ingen familiebil, og komforten er mer enn bra nok for korte turer.