Plass og komfort

Alfa Romeo 166 plasserer seg fjellstøtt i storbilsklassen, og det merkes på den innvendige plassen. Derfor er det synd at detaljer ødelegger.

Noen liten bil er Alfa Romeo 166 ikke, slett ikke faktisk - for den måler 4,7 meter i lengderetningen og 1,82 meter i bredden.

Målene kvalifiserer likevel ikke til tittelen "lengst i klassen", men "bredest" er så absolutt innen rekkevidde. Likevel virker bilen stor når du betrakter den fra utsiden, noe som ikke minst skyldes at bilen bare er 1,4 meter lav kombinert med bredden.

Kompromissenes rike

For trass i at bilen plasserer seg i storbilsklassen må du som sjåfør lære deg å leve med kompromissene. Dårlig benplass foran, og en rattvinkel som mer minner mer om førerplassen i en bybuss enn i personbil, blir ikke lett å kombinere - eller å like. For vår del fikk vi problemer med at vinkelen på ankelledd og kneledd ble i spisseste laget. Grunnen var at benplassen foran er for liten, og at rattet er montert for langt unna føreren. Dermed må setet frem for å nå rattet, og konfliktene oppstår. Problemene gir seg imidlertid ikke der, for vinkelen på rattet skaper også problemer - og dersom du skal få en avslappet kjørestilling må rattet justeres ned. Resultatet blir at lår og rattring må kjempe om plassen, samtidig som skaleringen på speedometeret forsvinner - leken "gjett din egen hastighet før politiet rekker å måle den" får dermed en helt ny dimensjon.

Baksete for to

Heller ikke i baksetet er vi fornøyd med plassen. Takhøyden er for dårlig for høyreiste nordmenn, og utformingen på baksetetbaksetets utforming gjør det umulig å være tre i bredden. Litt ros skal Alfa Romeo 166 likevel få for baksetet, for det er blant de mest komfortable vil har hatt gleden av å hvile vårt legeme i.

Likevel trives vi best foran i Alfa Romeo 166, for setene byr på meget bra side- og lårstøtte. - Mmen som vi allerede har påpekt ødelegges det som kunne vært en ideell førerplass av et ratt med for skrå vinkel og for dårlig benplass.

En stille hvisken

Ute på veien er det derimot lite som skuffer. For trass i at vår testbil hvilte sin vekt på fire dekk i dimensjonen 215/55-16, var dekkstøyen behagelig dempet. Det var også motorstøyen, helt til turtelleren begynte å slikke 5.000 omdreininger i minuttet. Skjønt motorstøy og motorstøy - musikk er vel det rette ordet å bruke. For gi motoren turtall og du ender opp med å gå åog nynne melodien fra seks sylindre og 24 ventiler som jobber sammen i perfekt harmoni resten av dagen.

Heller ikke fjæringskomforten kan skuffer i Alfa Romeo 166, trass i at bilen er litt hard og uregjerlig over korte , og skarpe, ujevnheter i lav fart. For en Alfa Romeo 166 er en langtursbil, og i vanlig landeveistempo er fjæringen svært behagelig.