Plass og komfort:

Suzuki Grand Vitara er ikke spesielt rommelig. Det mangler en del og dette er en av bilens få svakheter. Komforten er god bare du holder deg unna de små ujevnhetene.


Vi hadde større forventninger til plass når vi skulle teste Grand Vitara. Kupeen er trang og det er ikke store muligheter for omfattende transportoppdrag.

Foran er det bra

Førerplassen er virkelig bra. Til tross for at rattet ikke kan justeres i lengderetningen er det lett å finne en tilfredstillende kjøreposisjon. Hadde setene vært bedre hadde det vært fullt mulig å kjøre lange strekninger med denne bilen. Særlig er sidestøtten er dårlig og du sklir frem og tilbake i svingene. Korsryggen lider også en del under dårlig støtte og blir vond etter en lang tur.

Bak er det ikke bra

Plassen i baksetet står dessverre ikke stil med resten av bilen. Både benplassen og skulderbredden er på nivå med småbiler. To mennesker i noe mindre format går inn i baksetet, men det er også alt. Baksetet har heller ikke mer enn to hodestøtter og to trepunktsbelter, slik at det virker som det ikke er meningen at tre personer skal oppbevares her samtidig. Takhøyden er derimot meget god, men det hjelper så lite når resten av målene ikke harmonerer.

Knøttlite bagasjerom

Bagasjerommet er et av Grand Vitaras store minuser. Det er dessverre svært trangt. Høyden er selvfølgelig ikke så ille, men gulvareal og dybde er meget snaut. Hvis du for eksempel skal ha med deg en hund til fjells, må nok den ta plass i baksetet. Vår testbil hadde også et fastmontert gitter mellom lasterom og baksetet. Dette gjorde også at en del av fleksibiliteten ved å legge ned bakseteryggen forsvant. Veggen var jo der allikevel.

Når reservehjulet er montert på bagasjeluken medfører det at den må være sidehengslet. Dette gjør at det blir vanskelig å komme til bagasjerommet når du har lukeparkert. Du trenger nemlig cirka 1,5 meter med klaring bak bilen for få åpnet luken.

Stille med vibrasjoner

Den sekssylindrete motoren i Grand Vitara gjør at bilen oppfattes som stille og komfortabel. Det er den også, men drivlinjen skaper en del vibrasjoner. I motorveihastighet vibrerer bilen litt, noe som selvfølgelig er irriterende. Tungt og stivt understell er heller ikke verdens beste på skarpe ujevnheter, og det merkes i Vitara. Trikkeskinner og hull forplanter seg inn i kupeen med klare signaler om å ta det med ro. Store ujevnheter og fartsdumper går mye bedre og det er like komfortabelt som i en vanlig småbil.