Plass og komfort

Det er ingen overraskelse at den nye C-klassen er komfortabel. Ingen overraskelse i det hele tatt. Men at den skulle være så bra, hadde vi ikke ventet - slett ikke.

Det er ikke vanskelig å innfinne seg med tanken om at de neste timene skal tilbringes bak et bilratt. Ikke i det hele tatt.

Gode forseter

For du merker det allerede når du glir inn bak rattet, følelsen av komfort og ikke minst velvære. Setene gir godt med støtte både til lår og til rygg, og korsryggstøtten er bra. At Mercedes-Benz endelig har sørget for å gi bilen et ratt som kan justeres i høyden så vel som i lengden gjør det dessuten enkelt å finne en komfortabel kjørestilling.

Og når det er sagt kan vi like gjerne skryte litt av hvor oversiktlig førerplassen har blitt, et raskt blikk på instrumentene forteller deg det du trenger å vite - samtidig som de viktigste betjeningsorganene er plassert nær føreren. At også C-klasse har fått rattbetjening av radio- og stereoanlegg så vel som kjørekomputer, føyer seg inn i rekken av ergonomiske løsninger som du vil verdsette i et stadig mer trafikkert miljø.

Men baksetene likte vi ikke

Men om vi trivdes i forsetene var det verre å like tilværelsen i baksetet. Ikke fordi plassen var dårlig, for sammenliknet med forrige C-klasse har den blitt kraftig forbedret, men fordi man ikke sitter godt i baksetet. En alt for kraftig korsryggstøtte sørger for at du ikke får støtte til de øvre delene av ryggen. Resultatet blir at man "synker" ned i setet, og at ryggen får en stilling som får enhver fysioterapeut til å se rødt.

Historien om et relé

At støynivået i C-klasse er lavt kan kanskje best illustreres ved at vi under store delen av kjøreturen satt i irriterte oss over et relé som ved jevne mellomrom ga fra seg et lite "klikk"...

Og våre støymålinger av C-klasse understreker at det ikke er mye bråk på tyskeren, for i 60 kilometer i timen målte vi 62 desibel - en verdi som steg til 65 desibel ved 80 kilometer i timen.

Fjærende seter

Vi kjørte over trikkeskinner, siktet på dype hull og ujevnheter og tok sats over fartsdumper, men det var ikke nok til å gjøre kjøreturen ubehagelig. For uansett hva vi gjorde, parerte C-klassen - og spesielt satte vi pris på sitteputen som var med på å fjære av de verste ujevnhetene. Også over lange ujevnheter hadde C-klassen kontroll, samtidig som komforten ble ivaretatt.