Plass og komfort

Det sier seg nesten selv, en roadster skal nytes med taket foldet bak setene og vinden rufsende i håret. Likevel hadde det vært hyggelig med litt mer plass under sufletten.

Plass og komfort

Det er lett å finne en god kjørestilling i BMW Z3, selv om rattet verken er justerbart i høyde eller lengde. Ikke er det vanskelig å trives bak det sportslig spartanske, men oversiktlig og lettbetjente, dashbordet heller.

Ei heller setene greide å falle i unåde hos oss. Riktignok var vår bil utstyrt med sportsseter til den nette sum av 3.700 kroner, som ga støtte akkurat der sportsseter skal. Spør du oss er likevel de 3.700 kronene for setene vel verd den ekstra uken du må leve på nudler og knekkebrød.

Plass, men ikke i høyden

Uansett om Z3 er aldri så mye en kjøremaskin, er det også en turbil. Derfor er det behagelig å kunne slå opp taket når Tor svinger med hammeren, eller luftfuktigheten begynner å falle i hodet på deg. Og akkurat å kjøre med taket oppe er en av de mindre flatterende sidene med Z3. Ikke fordi BMW har forsøkt å gjøre det ukomfortabelt på noen måte - de har sågar kledd taket med et ekstra trekk for å øke isolasjonsevnen og ikke minst bedre støynivået - men fordi det unektelig er for dårlig takhøyde etter vår smak. Derimot er det lite å utsette på benplassen, eller bagasjeplassen for den saks skyld - selv om du nok må utvise et visst måtehold når bagen skal pakkes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når det sportslige kombineres

BMW Z3 kombinerer både det sportslige med det komfortable, så lenge du ikke er i urbane områder. For over sporveiens trikkeskinner og andre små ujevnheter har vi så visst kjørt mer komfortable biler enn Z3. Dermed er det likevel ikke sagt at Z3 skuffer når bygårder blir byttet ut med bondegårder og bygater med landeveier, for over lange ujevnheter - og tildels korte i høy hastighet - viser Z3 at den utmerket kan befordre to mennesker komfortabelt fra A til B. Heller ikke støynivået er spesielt høyt i Z3.