Plass og komfort

Døren låses automatisk opp, den glir lett opp tross sin tyngde, og på sparkeplatene i børstet aluminium er "Mercedes-Benz V12" preget inn. Duften av skinn pirrer sansene, og setene omslutter kroppen. Vi er inne, men vil vi være der?

Plass og komfort

Du trenger ikke å smelle med dørene i en CL 600, det holder å legge de inntil. Deretter overtar motorer jobben med å lukke, lydløst og ikke minst behagelig. Klimaanleggets filter med aktivt kullfiber sørger dessuten for at det eneste følsomme neser oppfatter, er duften av velparfymert skinn, og de doble vindusrutene gjør at trafikkens bråk stenges ute.

Men vi stanger i taket...

Flekker i himlingen

Og da kan det egentlig være det samme om himlingen er trukket med alcantara, for uansett vil frisyren bli knust mot takets innertrekk. Håret som du brukte så mye tid på foran speilet vil forandre seg til å bli det reneste virvar - og alcantaraen vil for evig bli merket av diverse hårpreparater.

I våre øyne er ikke det det verste, slett ikke. Det verste er at man må gå på akkord med kjørestillingen, og det i en bil som er nesten fem meter lang, 1,8 meter bred og som dessuten besitter en V12 motor med 367 hester og potensiale til å akselerere deg rett til pallespikring i Hof arbeidskoloni...

Tilbakelent

For under coupetaket i CL 600 blir kjørestillingen for de høyvokste av oss noe tilbakelent, men likevel sitter man som en konge når de små elektromotorene får summet seg ferdig og luftlommene i setet er fylt med riktig kvantitet med luft. For justeringsmulighetene er nærmest umulig å tallfeste, og har du en kropp som setet ikke kan tilpasses til, vil du etter alt å dømme ha store muligheter til å gjøre legevitenskapen en tjeneste.

At Mercedes-Benz CL 600 er skreddersydd for varmere himmelstrøk enn hva furet-værbitt har å by på, kommer vel klarest til uttrykk ved de åtte viftene som skal sørge for at kroppens perspirasjon skal avta drastisk når solen baker som verst. Hyggelig er det selvfølgelig at setene også er utstyrt med varmetråder som kan tine opp en frossen kropp, når Kong Vinter vel har festet grepet.

Dårlig innsyn

Baksetepassasjerene nyter likevel ikke samme grad av komfort som fremste rad gir. Vel er plassen overraskende bra, og setet komfortabelt nok. Men uansett er ikke baksetet i en CL noe blivende sted, til det er utsikten - og kanskje også innsynet - for dårlig og støtten til lårene utilstrekkelig. En S-klasse må derfor være valget dersom målet er å transportere flere enn to.

Respektløst

Vi skal umiddelbart innrømme at vi nok ikke behandlet CL 600 med den respekten vi burde. For når Fritz bygger luksuskrysser med V12 motor er den i første rekke beregnet for transterritoriale bevegelser langs brede motorveier av høy standard - ikke norske krøtterstier med etterlatenskaper etter sauer som fortsatt minner oss på at rovdyrstammen i Norge er lav. Og det er på disse bortgjemte, og nedprioriterte, veiene vi kunne konstantere at fjæringskomforten slett ikke er i stjerneklasse når ujevnhetene blir korte og farten lav. Det er også på disse veiene, hvor asfalten er slitt og ikke minst grov, at vi gjennomskuer det faktum at CL 600 sin dekkdimensjon tross alt lager litt støy når den ruller av gårde, og støyen trenger seg inn i det aller helligste. Inn der hvor diskusjonen rører seg om hvorvidt trøflene er gode i år - og vissheten om at man glemte å kjøpe gåselever frembringer nervøse rykninger og en fuktig rand over overleppen...