Plass og komfort

Det er nesten så høydesyken rammer deg. Så høyt sitter du over bakken, men tro ikke at høyden fjerner deg helt fra ujevnhetene under deg.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Man skulle tro at en bil av LandCruiser 90 sine mål, skulle takle ujevnheter eksemplarisk - spesielt siden hjulene måler 33 tommer i diameter.

Sannheten er at den også gjør det, forutsatt at ujevnhetene er lange. For eksempel er fartsdumper rene fornøyelsen, på samme måte som lange slake dumper i veibanen er det. Men forser en trikkeskinne, eller en asfaltskjøt - og verden forandrer seg fra å være eksemplarisk til å bli, om enn ikke dårlig, så heller ikke langt fra. For med gummivalser på drøye halvmeteren forventer man ikke å kjenne små ujevnheter trenge seg på. Men det gjør de.

Behagelig

Nå er ikke det verdens undergang, for alt i alt er LandCruiser 90 Arctic Trucks en behagelig og komfortabel bil. Man sitter godt, og har god oversikt over trafikken foran seg. Setet er justerbart i høyde og har justerbar korsryggstøtte. Men vi er likevel litt skuffet – over at Toyota ikke snart lærer og bygger inn muligheten for å kunne justere rattet i lengden, og over det faktum at sitteputen gir for dårlig lårstøtte.

Derfor kan kjørestillingen bli litt krampeaktig. For når du vel har fått avstanden til rattet til å stemme, kan du være sikker på at avstanden til pedalene er feil. Resultatet er at lårstøtten blir enda dårligere, fordi du må kroke benene.

Plass?

Men komfort er ikke bare kjørestilling. Det er også plass. Og det har LandCruiser 90 nok av. Eller? For ved bykjøring, hvor rattutslagene ofte er store, slår albuen inn i døren på førersiden - og skinnkledd eller ikke - man blir lei av slikt. Kjørestillingen gjør det også tvingende nødvendig å justere rattet noe ned. Dermed blir passasjen mellom ratt og lår i minste laget for hånden som holder rundt rattringen.

Detaljer? Kanskje, men irriterende i det lange løp. Uansett, plassen bak forsetene er ikke egnet for å klage på. Vår testbil var tross alt utstyrt med grønne skilter. Dermed er varerommet stort, og tilbudet av seter til passasjerer lite.

Mellomstasjon

Man kunne kanskje frykte dekkstøyen i en bil med dekk i denne dimensjonen. Det er i beste fall grunnløst. Asfalt eller is, tørt eller vått, dekkstøyen bli aldri plagsom - akkurat som motoren eller vinden som stille passerer bilens blanke ytre.

Men støy blir det nå du vel har stoppet, tatt ut nøkkelen og tatt steget ut i det store intet. For det er langt ned, og er du kort til beins anbefales det å bruke stigtrinnet som mellomstasjon. For oss langbeinte kan det også være en idé, for tar du steget helt ut vil du garantert støte på stigtrinnet med baksiden av leggen - og har du lyse klær på deg kan du bare håpe på at renseriet på hjørnet har ledig kapasitet.