Plass og komfort

Til tross for at kupeer ikke er særlig praktiske er det stor forskjell mellom duellantene allikevel. Celica er nemlig en tredørs kombikupé.

Plass og komfort
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Testbilen fra Opel var utstyrt med elektrisk soltak og det gjorde at takhøyden blir redusert. Synd, for Opel hadde hevdet seg bedre uten soltaket på plass.

Lite eksklusivt

Begge kupeéne utstråler lavbudsjett når du setter deg inn i førersetet. Astra har riktignok skinnseter, men de koster 15.400 kroner ekstra. Å sitte bak rattet i en Astra Turbo Coupé er som sitte i hvilken som helst Astra. Det er så og si ingenting som gir deg en slik god følelse som du får i en litt mer eksklusiv bil. Det blir for tamt i lengden.

Celica T-Sport setter du deg ikke inn i, men ned i. Hvor langt baken er over asfalten i denne bilen er ikke godt å si, men du sitter en god del lavere her enn i Astra. Det du også legger merke til er at når du lukker døren etter deg i Celicaen har du på følelsen at du har pakket deg inn i bilen og du blir integrert i interiøret. Celica gir et utpreget sportslig inntrykk, men eksklusiviteten uteblir her også med god margin. Det blir for mye plastikk og imitasjoner.

Rommelig til tross

De utvendige målene er ganske like på disse bilene, men Celica er cirka syv centimeter lavere enn Astra. Allikevel er takhøyden mye bedre i Celica, og den har helt klart den beste førerposisjonen til tross for at Celica ikke kan justere rattet i lengden. Den har også bedre seter, selv om korsryggstøtten i Opel Astra er bedre og til og med justerbar. Setene i Celica pakker deg inn og holder deg fast når ventilene bryter seg løs. Vi likte oss best her.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Latterlige bakseter

Ingen av bilene har bakseter som i det hele tatt har noen praktisk nytte. De egner seg kun til nødsfall eller til å transportere et barn eller to. Begge bilene har to trepunktsseler i baksetet og Astra har også hodestøtter. Det har ikke Celica.

Taper på plass

Plass og komfort

Vi forventet ikke all verden av plass da vi skulle teste disse bilene mot hverandre, men det viste seg at den ene bilen har utnyttet fasongen sin bedre og virkelig også blitt en smule praktisk. På Toyota Celica følger bakrute og hattehylle med opp når du åpner bakluken og det gjør den til en liten ”lastebil”. Celica har mye høyere innlastingshøyde, men problemene til Opel Astra er verre. Åpningen du har til å laste inn bagasjen gjennom er rett og slett for liten. Innlastingshøyden i Astra er lavere, men det holder ikke.

Begge bilene kan legge ned setene, men den løsningen har du helt klart mest glede av i Celica hvor du virkelig kan lesse inn mye når baksetet er lagt ned.

Hver sine laster

Begge bilene har sine plager når vi kommer til komfort. Sportslighet og komfort er vanskelig og kombinere og ingen av bilene har klart det i særlig grad. Begge bilene har hver sin gigantiske støykilde. Astra har noen dekk som bråker helt forferdelig og Celica har en motor som virkelig gir lyd fra seg. Dekkstøy er bare negativt og det har ingen positive effekter å høre så mye til dekkene. Motorstøy derimot, som Celica er belastet med, kan også være skikkelig slitsomt, men med sjettegiret på plass og 90 kilometer på speedometeret går det bra i begrensende perioder. Det er først når du begynner å øke på med mye turtall at det virkelig blir ille, men ytelsen står i stil med bråket og det hjelper også til med å få frem den etterlengtede gode følelsen, og smilet.

Begge duellantene sliter med byfenomener som små hull, trikkeskinner og fortauskanter. Det dunker og smeller og det blir litt slitsomt i lengden.

Testvinner Plass og komfort

Testvinner plass: Celica T Sport
Testvinner komfort: Celica T Sport

Les mer om gode seter og en viskende turbo her.

Les mer om kupeén med ekstrem bagasjeplass og infernalsk støynivå her.

Konklusjonen og vårt valg finner du på denne lenken.