Plass og komfort

Med taket på er det trangt og en smule klaustrofobisk under MGF-duken. Men ta taket av og solen trenger klaustrofobien vekk. Hadde det bare vært litt enklere…

Plass og komfort
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Rattet i MGF er lite, tykt og gripevennlig. Det er en skinnkledd luksusgjenstand. Og slik føler vi det når vi kikker oss rundt i MGF sitt interiør. Gererøst kledd med skinn, og pyntet opp med aluminiumsdetaljer som understreker det sportslige og følelsen av eksklusivitet.

Dårlig kvalitet?

Men der er bare til vi begynner å se oss rundt. For materialene som MG har brukt på dashbordet er en blanding mellom gummi og plast. Dørhåndtakene er billige - og bryterne gir ditto inntrykk. Og når vi ser ned i fotbrønnen oppdager vi at teppet på veggen rett foran døren henger og slenger. Det har rett og slett løsnet. På vei ut bremses døren av gummilistene som holder regnet ute med taket på. Vi må faktisk bruke makt, eller ta av taket, for å få døren opp.

I bagasjerommet er det likedan. Også her får vi følelsen av at MGF er mer kit-car enn en moderne sportsbil. Også her er passformen på teppet dårlig.

En gjettelek

Bedre blir det ikke når vi går instrumentene nærmere etter i sømmene. En klokke som bakgrunnsbelysningen bare delvis virker i, og hovedinstrumenter helt uten bakgrunnsbelysning gjør mørkekjøring til et håpløst prosjekt fordi lyset som er montert i overkant av instrumentene gjør at både speedometernål og turtellernål kaster skygger. Hvem som er den ”riktige” blir kvalifiserte gjetninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lett å trives

Likevel er det lett å trives bak MG-rattet, og æren skal forsetene ha. De er rett og slett komfortable, med en lang sittepute og god lårstøtte. Sidestøtten til ryggen er også god, men mangler litt når kjøringen blir inspirert. Justerbar korsryggstøtte er det imidlertid ikke i MGF.

Vi har så vidt vært inne på kjørestillingen i MGF. Et alt for lavt montert dashbord og ratt gjør at kjørestillingen blir anstrengende og unaturlig. Passasjen for hendene mellom rattring og lår blir dessuten i minste laget.

Pakker seg rundt deg

Med taket på virker MGF klaustrofobisk. Men når du tar det av legger du merke til at MGF sitt intime interiør pakker seg rundt deg og gir deg en følelse av enhet med bilen. Men trangt er det, i alle fall dersom du er over gjennomsnittet høy.

Taket

Og for å legge ned taket bør du være over gjennomsnittet tålmodig. Først må du senke vinduene, deretter må du løsne to klemmer over frontruten, før du må løsne bakvinduet med glidelåsen. Når du er igjennom dette kan du legge taket ned, men da gjenstår beskytteslsesduken som du skal montere over kalesjen. Den er i og for seg enkel å montere, men det er upraktisk at du må åpne bagasjelokket for å klemme beskyttelsesdekselet fast.

Verst er det imidlertid når du skal montere taket igjen. For noen innvendig åpning av bagasjeromsdekselet er det ikke. Derfor må du stoppe bilen og låse opp dekselet før du får opp taket – og blir du overrasket av samme regnskur som oss, blir bilen våt innvendig. At det nesten er umulig å feste bakvinduet med glidelåsen når du igjen skal montere taket, tar vi med som en ren kuriositet. Positivt er det imidlertid at MGF har satset på skikkelige materialer i kalesjen. Her er det stoff, ikke vinyl.

Midmontert motor

MGF har midtmontert motor. Derfor var det med en stor grad av optimisme vi åpnet panseret. Vi håpet nemlig på masse bagasjeplass mellom forhjulene. Vi kunne imidlertid fastslå at plassen der var forbeholdt teknikk og reservehjul. Likevel har MGF et brukbart bagasjerom. Det er nemlig både bredt og dypt – men praktisk og lett å utnytte er det ikke. Uansett, du får plass til mer enn nok bagasje for å reise på ferietur med din kjære – og spiller du golf går to sett med golfkøller inn i bagasjerommet.

Over til konkurrentene – som ikke er mange. Hvorfor de er bedre enn MGF kan du lese mer om i konklusjon og konkurrenter.