Plass og komfort

Du skulle tro plassen ble bedre i en så stor bil, men 166 imponerer ikke mye med sine trange mål for både mennesker og bagasje.

Plass og komfort
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Setene er gode og sitte i og det eneste ankepunktet her er sidestøtten i ryggen. Den kunne vært enda bedre. Bortsett fra det kan setet justeres elektrisk i ymse retninger. Det kan individuelt justeres i høyden i enten forkant, bakkant eller hele puten. Ryggen og korsryggstøtten justeres elektrisk med den samme knappen. Det er også varme i setene samt tre minneposisjoner slik at flere førere greit finner frem til sin sittestilling. Rattet kan justeres både i høyde og lengde, men det kunne med fordel vært mulig å trekke rattet lengre ut. Innstillingsmulighetene passer best for de med litt sjimpanse-aktig kropp; korte ben og lange armer.

Baksete for to

Til tross for at 166 er en stor bil er ikke plassforholdene optimale verken foran eller bak. Baksetet er et typisk sete for to personer. De som sitter på siden har en fin grop til rumpene, trepunkts sikkerhetsseler og hodestøtter. Personen som eventuelt drister seg til å sitte i midten har ingenting, kun en hoftesele. Med mine 196 centimeter kan jeg sitte bak meg førersetet når det er innstilt etter meg selv, men takhøyden bak blir litt i snaueste laget. I bakruta er det en solgardin som burde vært elektrisk. Vi brukte bilen til å kjøre et brudepar etter vielsen og det ble en ubetinget suksess. Paret ble pent plassert baki og gjestene likte bilen, og de foreløpig lykkelige nygifte, koste seg kongelig i de luksuriøse baksetene, som også er utstyrt med et behagelig midtarmlene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lite bagasjerom og rått reservehjul

Bilen er ikke den lengste i klassen, og kan da heller ikke helt matche bagasjeromstørrelsen til de beste i klassen. 490 liter er greit, men Peugeot 607 for eksempel briljerer med hele 601 liter. Både Audi A6, Lexus GS 300 og Mercedes-Benz E-klasse har over 500 liter. Baksetet kan ikke legges ned, men er utrustet med et lite hull som du kan tre ski og andre lang gjenstander igjennom. Innlastingshøyden er formidabel og det er helt tydelig at praktisk nytte har måttet vike langt for å bidra til best mulig design. Apropos design så har 166 noe av det grommeste som finnes av reservehjul. Her finner du en felg som er helt lik de som sitter på bilen med dekk i dimensjon 225/45 ZR 17. Ikke noe juksehjul som kun tåler 60 kilometer i timen med andre ord.

Alt utstyr og null støy

I annonser skrytes det ofte av at biler har alt utstyr, og det er nok ikke så mange som kan påberope seg denne teksten med god ryggdekning, men det kan denne 166’en. Det er ikke mye vi kan komme på farten som mangler, og skulle det være noe blir det så ekstreme ting som TV og kjøleskap. Noe vi derimot vil ha, og som en såpass uoversiktlig bil bør ha, er parkeringssensorer. Det er nemlig ikke bare bare å parkere denne bilen. På støysiden er det svært lite å melde om. Det eneste du hører litt til er motoren og i dette tilfellet kunne vi gjerne ha boret et hull i torpedoveggen for å få mer av det.

Eksklusivt utseende

Designet på Alfa Romeo 166 er lekker. Det er fronten som er mest diskutabel. Fronten preges av den karakterisktiske V-en som skjærer seg ned i støtfangeren, men det virker som lyktene er litt for smale. Fra siden er bilen vakker. Mange tyske biler ser ut som kasser i forhold. Forkrommende dørhåndtak, kromlist langs kanalene og nydelige felger med fem store hull i, slik at kraftige bremsekalipere kommer til syne. I motsetning til sitt mindre søsken har 166 skikkelig dørhandtak både foran og bak.

Til tross for at det er vanskelig å få sett de vakre linjene bakfra er bakparten også svært lekker. Baken er bred, og i dette tilfellet er det bra. Smale røde baklys og to store eksosrør, som gir fra seg en fantastisk lyd allerede på tomgang, setter prikken over i-en.

Plass og komfort

Det er ikke bare utvendig 166 3.0 er en nytelse for øynene. Det er også i høyeste grad verdt å ta en titt under panseret. Motoren glinser mot deg med seks forkrommede innsugrør og hver sylinderrekke er pyntet med røde logoer.

Enda bedre innvendig

Også innvendig er 166 noe for seg selv. Både dører, dashbord, midtkonsoll, ratt og seter er spesielt forseggjort. Det som er spesielt imponerende er overgangen mellom dører og dashbord, som ”går i ett”. Setene leveres av Momo og har detaljer som brodert logo i seteryggen.
Hvordan står Alfa Romeo 166 i forhold til konkurrentene?

Les videre om konklusjon og konkurrenter på denne lenken.