Plass og komfort

Det er ikke plass, i hvert fall ikke i baksetet. Komforten for de som oppholder seg i forsetet er god.

Plass og komfort
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Det står BMW på tanklokket, og uten at bokstavkombinasjonen er preget inn i alle detaljer er det ikke tvil om at kvalitetsbevisste tyskere har hatt god kontroll med prosjektet Mini. De har lagt inn ett felt med BMW-plast på toppen av dashbordet, akkurat nok til at assosiasjonene dukker opp.

Plast

Det er mye plast i nye Mini. Bortsett fra den tidligere nevnte fake-aluminiumen er inntrykket at plastkvaliteten enten er god eller tøff. Kledningen i bagasjerommet og i sidene virker solid, og den blanke plasten som er brukt som profiler rundt instrumenter og i dashbord er tøff.

Interiøret virker gjennomtenkt. Det er ikke mange detaljer som ikke er preget av formålstjenlig design. Flaskeholdere og smårom fungerer godt.

Litt akkord

Plass og komfort

Om det var gutta med regnemaskin eller designavdelingen som vant vet jeg ikke, men faktum er at varsellyset for fjernlys sitter på speedometeret. Plassert midt i bilen. Grunnen er nok at Mini kommer i utgaver der turteller ikke er standard, og at varsellampen er plassert i speedometeret for å kunne bruke samme komponenter i alle utgavene. Det er irriterende.

Bortsett fra kompromissene størrelsen krever er det lite å sette fingeren på. De innvendige døråpnerne og bryteren for å kalibrere dekktrykket er riktignok klønete utformet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nesten på bakken

I Mini Cooper skal du sitte lavt, i orginalen var det også nødvendig på grunn av takhøyden. Under taket på nye Mini er det god plass, og førersetet er regulerbart i høyden. Mekanismen er av den typen som flater ut vinkelen på puten jo høyere du heiser setet. Dermed er det ikke gitt at alle finner en god sittestilling. Setene foran har regulerbar korsryggstøttte.

Plass og komfort

Det er god plass til langbeinte bak rattet, avstanden begrenses kun av at rattet ikke lar seg justere i lengden. Med førersetet i bakre posisjon er plassen mellom setene mindre enn brevsprekken på en offentlig postkasse. Om de foran krever mindre plass slik at baksetepassasjerene får akseptabel plass til knærne, oppstår det et annet problem – det er ikke gjort plass for føttene under forsetene. De som får plass sitter greit og har god bredde, og begge plassene er utstyrt med hodestøtter og trepunkts-sikkerhetsseler.

Hendlene for betjening av seteinnstillingene er vonde i bruk, og virker lealause. Hvis du skulle klare å lokke noen til å sitte i baksetet er det plundrete å vippe forseteryggen på passasjersiden frem, og setet blir stående i innstillt posisjon. Det å montere barn i barnestol vil nok være en prøvelse for Mini-eiere.

Toseter

Mini er i utgangspunktet registrert for fire personer. Det går i nødsfall, og begrenses ytterligere av et bagasjerom på bare 150 liter. Bakseteryggen er delt, og enkel å legge ned – og for to er det plass nok også til langtur.

Seks kollisjonsputer er standard, og sammen med forutsigbare kjøreegenskaper virker sikkerhetsnivået akseptabelt uten at vi har tilgang til noen uavhengige kollisjonstester.

Også inni

Plass og komfort

Som nevnt blir man glad av å kjøre Mini Cooper på svingete veier. Også til hverdags er det noe å glede seg over. Utvendig design er spesiell, og selv om køen går tregt på vei til jobb er interiøret gøyalt nok til å løfte humøret litt.

Bortsett fra at det er lett å sette på blinklyset når man tukler med kjørecomputeren (ekstrautstyr 1.780 kroner) er de fleste knapper og hendler fornuftig lagt opp og lettbetjente.

Svært karakteristisk er raden med vippebrytere på midtkonsollen. De ligger rett under klimaanlegget (ekstrautstyr 10.700 kroner), og betjener alt fra elektriske vinduer til tåkelys.

Mini Cooper er en spesiell bil, konklusjon og konkurrenter kan du lese om i neste avsnitt.