Plass og komfort

Liana kan skilte med god plass både foran og bak. Likevel er det langt fra sikkert at du vil trives i Liana-kupeen.

Plass og komfort
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Liana-kupeen preges nemlig av hard og simpel plast og et stoffmønster som minner om vissent granbar. Selv om Suzuki har gjort noen halvhjertede forsøk på å være moderne, i form av digitale instrumenter og enkelte aluminiumsfargede detaljer, er følelsen av eksklusivitet langt unna.

Liana kan by på elektriske vindusheisere rund baut og manuelt klimaanlegg. Men utrolig nok er ikke sentrallåsen fjernbetjent. Dette er for dårlig. Liana-eiere må også klare seg uten lyktespylere og kjørecomputer.

Dårlige løsninger

Knapper og hendler er heller ikke mye å skryte av. Setevarmeknappene er håpløst plassert bak håndbrekket, og det å finne ut hvilken knapp som er koblet til hvilket sete er en fullverdig IQ-test. Speilvarmeknappen befinner seg merkelig nok et helt annet sted enn speiljusterings-knappen. Sistnevnte er i sin tur er skjult bak lyshendelen.

Liana-knappene er i tillegg av den gammeldagse, ikke-elektroniske typen. Dette betyr at verken speilvarme, bakrutevarme eller resirkuleringsfunksjonen nullstilles ved tenningskutt. Dermed risikerer man at disse funksjonene vil være aktivert i tide og utide, med påfølgende unødvendig strømforbruk og dugg-utvikling.

Gode forseter

Plass og komfort

Dette ble mye juling, og vi vrir derfor fokus til noe av det som er positivt - forsetene. Disse er relativt høyt plassert, noe som letter inn- og utstigning. Den høye plasseringen sørger også for at du får god oversikt over trafikkbildet.

Selve setene er godt stoppet og seteryggens kraftige sidevanger produserer god sidestøtte. Førersetet kan høydejusteres i bakkant og takhøyden er svært god. Dørarmlenet er fornuftig plassert og gir god støtte for venstrearmen, noe som minnet oss på at vi savnet et midtarmlene.

Det treekede rattet er greit nok, men kan ikke justeres i dybden.

Manglende sikkerhetsdetaljer

Også baksetepassasjerene kan glede seg over god takhøyde, til tross for at disse sitter høyere enn føreren. Sistnevnte er som kjent positivt med tanke på utsyn. Benplassen er god nok til at selv voksne kan ta plass uten å få knærne ut av ledd. Suzuki har imidlertid ikke gjort sikkerhets-leksen sin. Midtpassasjeren har kun et hoftebelte å verge seg med og hodestøtte er fraværende.

Fravær av fleksibil-løsninger

Vi har allerede nevnt at Liana mangler fleksibil-detaljer som bord, oppbevaringsrom og koppholdere. Det som imidlertid trekker aller mest ned, er det faktum at baksetene ikke kan tas ut av bilen. Sitteputen kan riktignok vippes frem og seteryggen legges ned, men dette holder ikke sammenlignet med konkurrentenes smarte løsninger. Vi må også nevne hva som hendte da vi skulle vippe frem sitteputen. Snoren som frigjør sitteputen fra underlaget røk ved første forsøk.

Trangt bagasjerom

Plass og komfort

Liana byr altså på god bakseteplass. Det samme kan ikke sies om lasterommet. Blant annet stjeler bakhjulsopphenget mye plass, noe som fører til at bagasjeromsvolumet er begrenset til 296 liter.

Innlastingshøyden er relativt lav og innlastingsbredden akseptabel. Inn- og utlasting er likevel ingen fornøyelse, blant annet fordi bakluken ikke åpner seg høyt nok. Brukervennligheten svekkes også av en litt for høy innlastingskant.

Sponplate

Vi ble heller ikke imponert over lasteromsgulvet, som består av en simpel sponplate. Denne er i tillegg vanskelig å få tak på når den skal løftes opp. Under platen finner du imidlertid et fullstørrelse reservedekk og nødvendig utstyr for dekkskifte.

Vi har flere ganger i løpet av denne testen henvist til andre fleksibiler. La oss ta en titt på Liana-konkurrentene.