Plass og komfort

L200 byr på god plass og et brukbart utstyrsnivå. Men følelsen av eksklusivitet er ikke spesielt fremtredende.

Plass og komfort
[Ugjyldig objekt (NAV)]

L200-interiøret tåler ikke sammenligning med en moderne personbil. Til det er plasten for hard, knappene for billige og finishen for dårlig. Boksen på toppen av dashbordet er et eksempel på sistnevnte. Denne boksen, som blant annet rommer en helle- og krengeindikator, ser ut som om den er satt på plass i siste liten rett før bilen forlot fabrikken. Vi vil også hevde at vifteanleggets spaker har gått ut på dato. Og vi har sett langt mer elegante koppholdere i andre biler.

Mangler fjernbetjent sentrallås

Den manglende finishen kompenseres et stykke på vei av utstyr som elektriske vindusheiser rund baut, elektrisk regulerbare speil, justerbar intervallvisker, leselys, totrinns setevarmere og tallrike oppbevaringsrom. Utstyrsnivået er likevel ikke imponerende. Vi savnet blant annet fjernbetjent sentrallås, pollenfilter og lyktespylere.

Instrumentene er det imidlertid lite å utsette på. Både fartsmåler og turteller er lett lesbare og sistnevnte er plassert der den skal være, til høyre.

Nyttige stigtrinn

Biler med høy bakkeklaring er ofte tungvinne å stige inn og ut av. Inn- og utstigning er imidlertid ikke noe stort problem ved L200, som er utrustet med kraftige stigtrinn. Bare husk å bøye hodet...

Når du er trygt på plass i forsetet vil du legge merke til at sittestillingen er nokså spesiell. Samtidig som du sitter høyt og har god oversikt over trafikken, er det kort avstand til gulvet. Dette gir en sittestilling som trekker tankene mot sportsbiler. Årsaken ligger i den høye bakkeklaringen.

Godt førersete

Plass og komfort

Førersetet har kun to justeringsmuligheter, lengderetning og seterygg. Likevel fant vi oss godt til rette. Takhøyde og kupébredde er god og setet gir akseptabel sidestøtte, korsryggstøtte og lårstøtte.

Det fireekede rattet er av den billige og litt harde typen og kan kun justeres i høyderetningen. På den annen side er rattet utstyrt med buler klokken ti på to. I tillegg er baksiden av rattet utrustet med gode fingergrep.

God benplass bak

Bakdørene er relativt smale, noe som gjør det adkomsten til baksetet trang. Men når man først har kommet seg inn, blir man overrasket over hvor god plassen faktisk er. Verken føtter eller knær lider noen overlast og takhøyden er akseptabel for personer inntil 185 centimeter. Baksetepassasjerene sitter noe høyere enn forsetepassasjerene, noe som gir god utsikt fremover. Sikten til siden begrenses imidlertid av den kraftige C-stolpen.

Tre hodestøtter

Baksetepassasjerene kan glede seg over både midtarmlene, egen varmluftdyse og elektriske vindusheiser. Midtpassasjeren må ta til takke med et hoftebelte, men Mitsubishi fortjener skryt for å ha utrustet baksetene med tre hodestøtter. Bare så synd at det ikke er mulig å fjerne den midterste av dem ved lukeparkering.
Bak seteryggen, som kan vippes frem, finner man verktøy og varseltrekant.

171 centimeter lasteplan

Plass og komfort

Mitsubishi L200 Double Cab GLS er i utgangspunktet utstyrt med et 150 centimeter langt lasteplan. Men for å tilfredsstille de norske kombibil-kravene, er det "norske" lasteplanet forlenget til 171 centimeter. Fordi akselavstanden er uforandret blir overhenget dermed 21 centimeter lengre, noe som kan være en ulempe ved hard terrengkjøring. Lasteplanet er 147 centimeter bredt, bortsett fra området mellom hjulhusene.

Lavt tilhengerfeste

Vårt testeksemplar var utrustet med en såkalt bedliner, et plastinnlegg som beskytter lasteplanets klarlakk (4.000 kroner). Bilen var også utstyrt med tilhengerfeste (3.500 kroner). Med tanke på det lange overhenget, burde hengerfestet ha hatt en høyere plassering. Slik det nå er plassert, stjeler det av bilens bakkeklaring ved utfordrende terrengkjøring.

Heller ikke Mitsubishi L200 Double Cab slipper unna vår konkurrentsammenligning. La oss ta en titt på hva Ford og Land Rover kan by på.