Plass og komfort

Vi har riktignok på oss lue, skjerf, fleecejakke og vindjakke – men så viser da også temperaturmåleren minus 3,5 grader og vi kjører åpent.

Plass og komfort
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Det er sent. Og vi skal tilbake til Oslo. Normalt ville vi kjørt om Drammen fra Kongsberg – men ikke i kveld. Da velger vi den lange veien, om Larvik. Og vi nyter hver en kilometer.

Gleden

Vi sitter behagelig i SL 500 sine komfortseter. Støtten er upåklagelig, justeringsmulighetene nærmest endeløse og kjørestillingen så nær perfekt som det er mulig å komme. Men vi er ikke imponert, ei heller overrasket. Man bør faktisk kunne forvente såpass i en bil av SL 500 sitt kaliber.

Skuffelsen

Det som likevel skuffer er interiøret. Selvsagt er det eksklusivt med et dashbord trukket i skinn, og treverket er for en gangs skyld ekte. Bygger opp om luksusfølelsen gjør også aluminiumen. Kjølig og deilig å ta på, men samtidig så begrenset brukt at det ikke blir for mye av det gode.

Og tross det er vi altså skuffet. For det er likevel noe ordinært, litt C-klasse aktig over interiøret i SL 500. Muligens er interiøret for ergonomisk, for klinisk og dermed i grenseland til å bli litt lite spennende.

Enda verre Command

For at det er oversiktlig skal ingen ta fra Mercedes-Benz. Her sitter alt der det skal, funksjoner som du bruker hyppig er enten plassert på rattet eller rett ved. Men hvorfor måtte Mercedes-Benz falle i den åpenbare fellen å komplisere Command ytterligere? På andre Mercedes-modeller er Command bare vanskelig å bruke – i SL 500, med skjerm i både turtelleren og speedometeret, er det ikke lenger vanskelig. Det er komplett uforståelig, og dermed nærmest ubrukelig.

Trafikkfarlig

Plass og komfort

Imponerte er vi heller ikke av den store enheten som er plassert i midtkonsollen. Riktignok overgår den selv de mest sofistikerte underholdningsanlegg du kan finne på å dytte inn i stua – men spesielt vakker er den ikke, og skjermbildet når du lytter til radio gir et unødvendig billig inntrykk. Betjeningen liker vi heller ikke, med menyer og undermenyer som sloss om oppmerksomheten med veibanen.

Og når vi først er i gang med å kritisere; klokken som er plassert på dashbordet tilsvarer et grafisk grensesnitt som selv Timex forkastet på sine billigste klokker for snart en mannsalder siden.

Smart

Så skal imidlertid kritikken forstumme. For med taket på er plassen i SL 500 upåklagelig. Setenes høye komfort og gode støtte har vi allerede skrytt av, og – igjen med taket på – støynivået er slett ikke graverende. Når karosseriets vridningsstabilitet også er svært god, fjæringskomforten i toppklasse og ergonomien i særklasse sier det seg selv at det nærmest er en glede å legge ut på langtur. Også fordi bagasjeplassen er tilstrekkelig for et par. Mye av bagasjeplassen forsvinner imidlertid når du legger ned taket, men en smart løsning gir deg muligheten til å heise det sammenbrettede taket opp når du skal ha tak i det lille som tross alt går i bagasjerommet med taket nede.

En kabriolet for hele året

Plass og komfort

Spesielt hyggelig er nok SL 500 når solen skinner, og den norske sommeren flørter med gradestokken. Den tid var dessverre over når vi kjørte bilen. Kong Vinter hadde for lengst gjort seg tilkjenne. Likevel var ikke livet i åpen bil ubehagelig. Med sidevinudene oppe blåser det svært lite i SL 500, og fester du vindskottet er du nesten garantert en trekkfri fremferd. Vi hadde imidlertid ikke vindskott på vår testbil, selv om det er standard på SL 500. Med vinduene nede må du imidlertid regne med at det blir litt mer turbulent i bilens indre, men heller ikke da er det sjenerende.

Godt varmeapparat, varme i setene og det faktum at du slipper å demontere en tungvin hardtop gjør dessuten SL 500 egnet til luftige opplevelser året rundt. Men det gjør også noen av konkurrentene. De finner du her.