Plass og komfort

En sportsbil er ofte ukomfortabel, trang og støyende. Akkurat som Mini.

Plass og komfort
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Nå er i rettferdighetens navn ikke støy det største problemet til Mini, men den er definitivt mer høyrøstet enn mange andre småbiler vi har stiftet bekjentskap med.

Kun for to

Men upraktisk er Mini. Ikke for to riktignok, de har mer enn nok plass – men ønsker du å ta med et vennepar på tur, er faren overhengende for at venneparet blott er et par etter en tur i baksetet på Mini. Krangelen om de få centimeter som er til rådighet vil nemlig på høylytt.. Men eventuelle krangler blir korte – for bagasjeplassen Mini lever i det minste opp til navnet og setter naturlige begrensninger på turens varighet.

Derfor blir Mini en bil nummer to eller en bil for to.

Ikke med fotformsko

Men de to som komfortabelt får plass i Mini, har til gjengjeld plass nok. Takhøyden er generøs, skulderbredden likeså og er du langbeint kan du virkelig strekke ut. Det eneste problemet vi fikk var når vi kjørte Mini med fotformsko, de hadde nemlig en lei tendens til å kile seg fast der nede blant pedaler, dashbord og gulv.

Kunst

Å hentyde at dashborddesignet på Mini grenser opp mot kunst vil definitivt skaffe meg en rekke uvenner som vanker på Kunstnernes hus. Men selv etter utallige mil bak rattet i Mini One tok vi oss i å bli sittende å studere dashbordet. I flere minutter kunne vi suge inn inntrykkene, glede oss over detaljene - og more oss over det modernistiske koblet opp med det forgangne. Har du kjørt klassisk Mini vi du garantert kjenne deg igjen i Mini One, og er du opptatt av design vi du glede deg.

Oversiktlig nytelse

Det verste er at det hele er oversiktlig. Det store midtmonterte speedometeret venner man seg fort til, og de fleste betjeningsorganer er plassert slik at de er lette å nå og lette å betjene. Det eneste vi kunne ha ønsket oss annerledes er imidlertid plasseringen av vippebryterne. De burde vært plassert høyere.

Dårlige seter

Plass og komfort

Når det gjelder fjæringskomfort og sittekomfort står imidlertid ønskene i kø. Riktignok bidrar det stive understellet til ekstremt underholdende kjøreegenskaper på landeveien, men i byen er slagene fra understellet nærmest uutholdelige – for å sette det litt på spissen. Når setene i tillegg er harde, blir ikke bykjøring det mest komfortable du kan foreta deg med Mini One. Dessverre har setene flere svakheter enn blott sin hardhet. De lider også av for små sidevanger og for kort sittepute. Resultatet er en begredelig dårlig lårstøtte. Bra er imidlertid korsyggstøtten, selv om den ikke er justerbar. Sidestøtten får også godkjent.

I kategorien små biler med retrodesign finnes det ikke mange konkurrenter – og Mini må vel sies å stikke av med førsteplassen. Men i klassen for fornuft taper vår engelske sjarmør. Les konklusjonen og om konkurrentene her.