Plass og komfort

Beklager Chrysler, men når det kommer til opplevd kvalitet, er Neon rett og slett for dårlig. Denne bilen skulle ikke vært introdusert i det europeiske markedet.

Plass og komfort
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Det er ingen hemmelighet at mange av de sør-koreanske bilene har slitt, og fortsatt sliter med kvalitetsinntrykket. Men sammenlignet med Chrysler Neon kommer flere av dagens koreanere godt ut - til tross for at disse er langt rimeligere enn Neon.

Tørkede limkuler

Dette er en hard påstand, men ingen overdrivelse. Se for eksempel på Neon-dashbordet - all plast er av den harde typen. Se på overgangen mellom dashbord og dører - Chrysler har ikke engang forsøkt å få til en elegant overgang. Eller se på treimitasjonen som er limt fast på midtkonsollen - tørkede limkuler i skjøtene vitner om at Chrysler har mye å lære om kvalitetskontroll.

Skuffende detaljer

Ja, vi kan ramse opp i fleng; simple luftdyser, et tynt og skralt hanskeromslokk, en svært billig overgang mellom tak og bakrute og en simpel Chryler-logo på rattet, som forøvrig ser ut som om det er montert opp-ned.

Instrumentpanelet er i utgangspunktet oversiktlig, men heller ikke det er perfekt. For hva skjer hvis du trykker på anti-spinn-knappen? Jo, en melding lyser opp i øverste del av instrumentpanelet. Problemet er at det ikke går an å lese hele meldingen. Halve meldingen er nemlig forsvunnet oppunder instrumenthuset (se siste bilde i fotoalbumet). Vi har sjeldent sett et mer talende uttrykk for manglende kvalitetssikring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lavt utstyrsnivå

Plass og komfort

Ikke nok med at kvalitetsfølelsen er fraværende - også utstyrsnivået er lavt. Til tross for at LX er topp-utgaven fant vi verken setevarmere, kjørecomputer eller utetemperaturmåler. Kun fordørene er utstyrt med elektriske vindusheiser og begge mangler ett-trykk-funksjon.

Radioen, som faktisk er ekstrautstyr, er blant de mer elendige vi har prøvd. Ikke nok med at radiomottakeren har store problemer med å ta inn selv de sterkeste senderne. I tillegg er funksjonene så uoversiktlige og knappene så rotete plassert at man gruer seg til å betjene den.

Sære løsninger

Chrysler har i tillegg valgt enkelte sære løsninger. Ikke bare må man ha med seg nøkkelen for å få åpnet bensinlokk og bagasjerom - i tillegg må man trykke på en irriterende knapp for å få nøkkelen ut av tenningslåsen.

Støydempingen er heller ikke noe å rope hurra for. Støynivået i Neon er nemlig usedvanlig høyt. Både dekk-, vind- og motor-støy trenger ubeskjedent inn i kupeen. Trivselsfaktoren høynes ikke av det faktum at også viften produserer unormalt mye støy.

Greie skinnseter

Plass og komfort

Er det da ikke noe positivt å si om denne bilen? Jo, de skinntrukkede forsetene er i utgangspunktet greie. Sitteputen kunne vært noe lengre, men er i alle fall myk og behagelig. Korsryggstøtten er akseptabel og dørarmlenet godt å hvile venstrearmen på.

Forsetene er utstyrt med markerte sidevanger som under normale omstendigheter ville ha gitt god sidestøtte. Problemet er at setene er trukket i glatt lær, noe som reduserer sidestøtten betraktelig. Vi må også nevne at vi irriterte oss over seteryggjusteringen. Hvis man ikke passer på å lene seg fremover, forsvinner nemlig hele seteryggen bakover når man trekker i justerings-spaken. Vi opplevde også store problemer med å få justert hodestøttene, noe som er svært kritikkverdig, da hodestøtter er vårt viktigste våpen mot nakkeslengskader.

Kun høydejustering

Vi har allerede nevnt at det fireekede og skinntrukkede rattet ser rart ut. Vi må også nevne at det kun lar seg justere i høyde. Når det er sagt, skal det i rettferdighetens navn sies at det store rattet er godt å holde i.

I snaueste laget

Plass og komfort

Vi lot oss heller ikke imponere over baksetene. Både benplass og takhøyde er i snaueste laget for voksne. Et annet problem er bakruten strekker seg så langt frem at høye personer blir sittende med hodet oppi bakruten. Dette er både kaldt og ubehagelig på vinterstid. Sidestøtten er heller ikke noe å skryte av, noe som igjen skyldes de glatte skinnsetene.

Baksetepassasjerene sikres med tre trepunktsbelter og tre hodestøtter, men mangler både oppbevaringsrom i sidedørene og leselys.

Trangt bagasjerom

Bagasjerommet er trukket i filt, men også dette er preget av dårlige løsninger. Innvendige lukehengsler stjeler plass, i likhet med store hjulhus. Innlastingskanten er svært høy og selve innlastingsåpningen trang. Både festekroker og innvendig lukkehåndtak er fraværende, i likhet med smarte rom og oppbevaringsnett.

Nei, dette ble ikke noe lystig kapittel. Dermed forstår vel oppvakte lesere hvor det bærer hen i kapittelet konklusjon og konkurrenter?