Plass og komfort

Alfa Romeo har også denne gangen prioritert design fremfor plass. Men kvalitetsfølelsen er høyere enn noensinne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
image: Plass og komfort


Bare de aller mest blaserte vil sette seg inn i en Alfa Romeo 159 uten å legge merke til at denne bilen er spesiell. 159 er ikke hypermoderne, slik som Citroën C4, Toyota Prius og nye Honda Civic. I stedet preges kupeen av vakre detaljer som når de forenes gir italiensk, selvsikker eleganse.

Todelt instrumentpanel

Blant de mest iøynefallende detaljene er de tre, runde instrumentene som befinner seg i dashbordkonsollen under tre like runde luftdyser. Disse målerne, som er vinklet mot føreren, gir oversikt over drivstoffnivå (Benzina), motortemperatur (Aqua) og oljetemperatur (Olie). Hovedinstrumentene, som er langt større og omkranset av to aluminiumsringer, befinner seg rett foran føreren. Turtelleren, som separeres fra fartsholderen av et stort, rødfarvet digitaldisplay, befinner seg selvsagt til høyre.

Mye sølv

image: Plass og komfort


Rattet er like vakkert som det er enkelt. I midten finner vi merkets vakre logo og den skinntrukne rattringen har utvekster ti på to. To runde multifunksjonstaster for betjening av radio er plassert på hver sin horisontale, sølvfarvede eke. Forøvrig har Alfa Romeo brukt mye sølvfarve, i likhet med mange av sine konkurrenter. Både dashbord- og midtkonsoll er preget av lysegrått materiale, som på en elegant måte rammer inn luftdyser, instrumenter, radio, klimaanlegg og girspak.

Skikkelig arbeid

Det som imidlertid er mest interessant med 159-interiøret, er at kvalitetsfølelsen er så mye høyere enn i forgjengeren. Overganger mellom dører og dashbord er tette, integreringen av de ulike elementene er skikkelig gjort og de ulike materialene kjennetegnes ved fin overflatefinish. De fleste funksjoner er greie å betjene og alle knapper, også knappene i rattet, har egne lysdioder som gjør dem lette å finne i mørke.

Også setene, som i vårt tilfelle var trukket i skinn, er eksklusive og forseggjorte. Langsgående sømmer gir særpreg og gode justeringsmuligheter gir god sittestilling for de fleste. Vi satt i hvert fall svært godt i de hardt stoppede forsetene.

Trange bakseter

image: Plass og komfort


Noen romslig bil er 159 imidlertid ikke. For det første utgjør panseret en stor andel av bilens 4,66 meter, noe som betyr at bilen i praksis ikke byr på særlig mer benplass i baksetene enn en kompaktklassebil. For det andre er bilen bare 142 centimeter høy, noe som innebærer at baksetepassasjerene bør være lavere enn 180 centimeter hvis de skal slippe at hodet berører taket. I tillegg er vinduskarmen svært høy, noe som betyr at barn sannsynligvis ikke vil trives særlig godt i baksetene. Derfor er det fint at kollisjonsputen på passasjersiden foran om ønskelig kan kobles ut.

Voksne baksetepassasjer kan glede seg over to separate luftdyser og et nedfellbart midtarmlene, men koppholdere må de klare seg uten.

Liten bagasjeromsåpning

image: Plass og komfort


Bagasjerommet har en brukbar dybde, men smalner kraftig inn ved hjulbuene, noe som gir dårlig bredde. Selve innlastingsåpningen er også liten, noe som betyr at det er klare begrensninger på hvor store gjenstander man klarer å lirke ned i - og opp av - bagasjerommet.

I likhet med panseret løftes også bagasjeromslokket ved hjelp av to gassdempere, noe som er elegant. Problemet er at disse gir så mye motstand at det ikke er mulig å lukke lokket ved hjelp av det innvendige håndtaket, som er plassert på høyre side. Dermed slipper man ikke unna å legge håndflaten oppå lokket, uansett hvor møkkete dette måtte være. Kneppet når lokket først går i lås er imidlertid pent å høre på.

Ingen familiebil

image: Plass og komfort


Alfa Romeo 159 er altså ingen typisk familiebil - til det er både bakseteplassen for svak og bagasjerommet for lite. Denne bilen nytes derfor i første rekke fra orkesterplass. Under normal kjøring på normale veier oppleves støyisoleringen som god, verken motor- eller dekkstøy blir påtrengende. Bilen produserer også lite vindstøy, for eksempel opplevde vi svært lite støy fra sidespeilene. Det oppstår imidlertid noen ulyder fra området der vindusviskerne er innfestet.

Det må også understrekes at denne bilen ikke hører hjemme på grusvei. Bråket som oppstår når småstein treffer innmaten i hjulhuset er uvanlig slitsom.

Mer utstyr enn konkurrentene

image: Plass og komfort


I Norge leveres Alfa Romeo 159 i teorien i tre ulike utstyrsnivåer - Progression, Progression + og Distinctive. Alfa-importøren har imidlertid bestemt seg for å satse på sistnevnte, som er det høyeste nivået. 159 Distinctive er ikke voldsomt godt utstyrt, men har mer utstyr enn grunnutgavene av sine tyske konkurrenter. Både ESP, elektronisk klimaanlegg med to soner og rattbetjent radio er på plass, i likhet med elektriske vindusheiser rund baut, en avansert kjørecomputer og aluminiumsfelger. Også tåkelykter, fartsholder samt skinntrukket ratt og girspakkule følger med på kjøpet. Vi nevner i tillegg at 159 har treblink-funksjon, ekstravisk, elektronisk oljepeiling og ett-trykk-funksjon på samtlige vindusheiser både opp og ned.

Sikkerheten ivaretas blant annet av syv kollisjonsputer, hvorav den ene beskytter førerens knær. Beltestrammere og store, gode sidespeil er også på plass.

Få slurvefeil

Opp gjennom årene har vi erfart at kvaliteten ikke alltid er på topp i Alfa Romeos modeller. Vi har allerede nevnt at 159 oppleves som langt mer gjennomarbeidet enn sine slektninger. Denne har blant annet bakgrunn i at vi denne gangen fant svært få slurvefeil. Men noen fant vi. Vi har allerede nevnt tøymatten i førerens fotbrønn. I tillegg nevner vi tåkebaklys-knappen, som nesten ikke fungerte. Vi lot oss også overraske over klimaanleggets dreiebrytere for temperturvalg. Disse må vris fire knepp per halve grad som skal justeres. Hvor er logikken?

Positivt helhetsinntrykk

image: Plass og komfort


Vi irriterte oss også over det høytsittende bremselyset, som reflekteres i bakruten, og som er spesielt distraherende i mørke. Vi synes også plasseringen av setevarmeknappen nede på setet er upraktisk, fordi knappen er usynlig. Det skal imidlertid nevnes at Alfa Romeo ikke er den eneste bilprodusenten som benytter denne metoden for å spare noen meter kabling.
Likevel, når alt kommer til alt klarte ikke de få slurvefeilene og svakhetene å ødelegge et generelt positivt helhetsinntrykk.

Har dermed Alfa Romeo omsider blitt et reelt alternativ til Audi, BMW, Mercedes-Benz, Saab og Volvo? Les vår konklusjon her.