Plass og innredning

Som en stolt sønn av sitt fedreland: Bayliner Capri 2052 LX bærer preg av sin amerikanske opprinnelse – både på godt og vondt. Luksuriøs komfort kombinert med billige plastløsninger.

Visst ser Capri 5052 pen ut. I hvert fall for de som liker den litt voldsomme amerikanske stilen. Vårt møte med båten var positivt. Blant annet lot vi oss imponere over luken i vindskjermen som gjorde ombordstigingen til en drøm. Nedenfor fikk foten raskt feste på et trappetrinn med antiskilmønster. Så var vi om bord, med støvlene trygt plantet på Capris` grønne og myke teppebelagte dørk.

Seter sin skipper verdig

Førerplassen (som kan slåes ned til solseng) var like komfortabel som dørken – myk og god. Jeg sendte også en varm tanke over Atlanteren da jeg oppdaget at det var god plass til bena (som til daglig bærer på en kropp som måler nærmere to meter). Rattet var dessutten justerbart, slik at enhver kan finne kjørestillingen som passer best. Instrumentpanelet var rikelig utstyrt, blant annet med en elektronisk dybdemåler.

Plastikk

Det er lett å la seg blende av amerikansk skjønnhet. For det vi først trodde var treverk var ikke treverk, og skinn var heller ikke skinn. Både ”treverket” og ”skinnet” om bord var imitasjoner i edelt plast. Dessverre viste det seg at konstruktørene til den amerikanske båtgiganten hadde sans for plastikk som byggemateriale også i mer essensielle deler av innredningen. En av seteskinnene som bærer de kombinerte stolene og solsengene knakk nemlig rett av under kjøring i høy sjø. Slik skal ikke skje. Det faktum at også flere skruer falt ut underveis understreket inntrykket av at konstruktørene hatt stor sans for de billige løsninger - og får oss til å stille spørsmål ved om Bayliner har greid kunstykket det er å forbedre kvaliteten.

Velduftende funksjonalitet

Funksjonaliteten var heller ikke den aller beste: Båtens stuveplass er tilnærmet ikke-eksisterende hvis du definerer det vesle rommet i baugen for en kabin (og det gjør jo Bayliner). Et lite rom skult under dørken er en artig detalj, men slettes ingen erstatning for annen stuveplass. Derimot har kabinen et godt lagringspotensial hvis du velger ikke å bruke den til det den er skapt for; å overnatte. Les mer om kabinen på denne lenken. Et annet irritasjonsmoment er mannskapets få faste holdepunkter i en hoppende tilværelse. Gjærrige to ”håndtak” er båten utstyrt med, ett på hver side. Alt for lite i forhold til båtens fartspotensial.

På andre områder er imidlertid funksjonaliteten godt ivaretatt. I det vi entrer kabinen ser vi et rørende lite toalett stå strategisk plassert midt i rommet. En praktisk og velduftende finesse hvis du skulle bli fornøden midtfjords.