På tur i en plastikkrakett

Dette er så heftig at det er vanskelig å beskrive. Førstegiret tømmes før du rekker å si turtallssperre, og neste gir går nesten like fort.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
image: På tur i en plastikkrakett
image: På tur i en plastikkrakett
image: På tur i en plastikkrakett
image: På tur i en plastikkrakett
image: På tur i en plastikkrakett
image: På tur i en plastikkrakett


Vel på plass i setet med sikkerhetsselen på, fyrer vi opp motoren. Det skjer med en knapp midt på dasbordet. Girkassen er trang, presis og raklete. Du hører mye klunke- og klakkelyder når du girer. Speedster er utstyrt med et knøttlite ratt, og uten servo jobber vi oss ut av garasjen. Takket være en aluminiumsramme er bilen svært stiv, og pyntekarosseriet er laget i plast.

Sterk motor

Speedster Turbo er utstyrt med en toliters firesylindret motor med 200 hestekrefter og 250 newtonmeter. Maksimalt dreiemoment er i tillegg tilgjengelig allerede ved 1.950 omdreininger, og varer helt til 5.500. Dette merkes også under kjøring. Motoren trekker hardt helt fra bunnen og gir seg ikke før langt inne i rødmerkingen. Fra 3.000 omdreinger er skyvet formidablet, og mot slutten av registeret tilføres også menneskene i og utenfor bilen et øredøvende vræl. Motoren er frisk på høyt turtall, men en rød lampe i turtelleren flimrer og trygler om neste gir. Når gir nummer to legges inn, rykker det i bilen og akselerasjonen fortsetter videre. Det går nesten perverst fort og nytelsen er stor. Du må bare oppleve dette draget på nytt og på nytt. Avhengighet heter det.

Turboen hyler begeistret når motoren jobber, og når du slipper gasspedalen gir motoren fra seg en merkelig "flappring".

En av de raskeste

Ytelsene til Speedster gjør at bilen hører med blant eliten i øvelsen 0-100 kilometer i timen. Det går unna på 4,9 sekunder, og på noen forsøk på å få til øvelsen optimalt, truet dekkene til stadighet med å lage ”flåklypakrøller” av asfalten. Selv med brede bakdekk mistet vi grepet ved noen anledninger akkompagnert av lystige hyl – fra dekkene. Men, bilen er lett og det er ingen sak å omdanne effekt til fart. Til sammenligning klarer en Porsche 911 0 til 100 på 5,0 sekunder og en Ferrari 456M GT bruker "hele" 5,2 sekunder.

Ekstremt veigrep

Kombinasjonen av lavt tyngdepunkt, bred sporvidde, doble wishbone hjuloppheng, lav vekt og sylskarp styring, gjør at Speedster har fantastiske egenskaper i svingene. Bilen sitter som støpt, og G-kreftene river og sliter i kroppen, langt opp mot smertegrensa, før vi kan snakke om verken overstyring eller understyring. Du bli faktisk eksponert for begge deler. Det kommer litt an på forløpet, men gjør du det riktig blir baken plassert med perfekt slipp. Den slipper ikke brått heller, bare litt og litt. Det gjør det enkelt å kontrollere bilen i sladd. Dekkdimensjonen på Speedster er 175/55-17 foran og 225/45-17 bak.

Styringen er så presis at selv den minste bevegelse setter bilen på en helt annen kurs. I tillegg er det selvfølgelig ikke servo, og rattet har en diameter på kun 320 millimeter. Rattet formidler vært eneste mønster i veien og ut i fingrene dine. Du kan praktisk talt kjenne at rattet lever i hendene dine.

Interiør

Før du har satt deg inn i bilen ser du fort at her er det spartansk. Hvis vi tar med alt som finnes av utstyr har du vindusviskere, varmeapparat, tåkelys foran og bak og førersete som kan justeres i lengderetningen og som har korsryggstøtte. Passasjersetet kan ikke justeres i det hele tatt og bilen har bare én kollisjonspute.

Både motor, vind og hjul lager så mye støy det er mulig å få frem. Ingenting er forsøkt dempet og det blir mye å takle for ørene i det lange løp.

Ned- og oppstigning er krevende, og du må være forsiktig så du ikke sparker borti verken knapper brytere og hendler på vei ned i setet. Du setter deg nemlig opp og ned, og ikke inn og ut i en Speedster.

Konkurrenter

Det er ingen som har noe å stille opp med mot Opel Speedster Turbo. Den har ytelser som ligger på nivå med sportsbiler som er både to og tre ganger så dyre, og Toyota MR2 og MG TF fremstår som rene overvektige slappinger i forhold. Du må nok over på Lotus for å finne tilsvarende kjøreegenskaper, men vi har dessverre ikke kjørt Lotus her på redaksjonen. Selv om det er mye å sette fingeren på, og lidelsen av manglende komfort er stor, er dette en bil du bare vil kjøre mer og mer, uansett.

Tekniske data finner du her.