KOSTER LIV: Et nytt studie viser at vinterdekk med pigger tar mange flere liv enn det redder. Her illustrert fra den store vinterdekktesten i Finland. Foto: Lasse Allard
KOSTER LIV: Et nytt studie viser at vinterdekk med pigger tar mange flere liv enn det redder. Her illustrert fra den store vinterdekktesten i Finland. Foto: Lasse AllardVis mer

Piggdekkene har en skyggeside

Oppsiktsvekkende forskning: Disse dekkene tar flere liv enn de redder

En ny svensk studie viser at piggdekkene har en stor skyggeside - om man tar hele dekkets liv i betraktning.

Piggdekk kan i ytterste konsekvens være forskjellen på liv og død. Det er fordi piggdekkene ofte tilbyr kortere bremselengde på glatt føre, som den store vinterdekktesten til Dagbladet også viser.

Og det er allerede kjent at piggdekk forurenser mer lokalt enn piggfrie dekk. På grunn av svevestøv opererer derfor store byer med piggdekkavgift.

Dette er gammelt nytt. En ny forskningsstudie fra Chalmers Tekniske Universitet i Gøteborg viser imidlertid nå at piggdekk er med på å ta livet av vel så mange mennesker, som de redder - om man tar hele dekkets levetid i betraktning.

Koster mange flere liv

For å avveie fordelene og ulempene har forskerne sett på hvor mange liv piggdekkene sparer gjennom bruk, sammenlignet med utslippsnivået de genererer gjennom slitasje på veiene og i produksjonen.

I tillegg har de undersøkt ulykkesstatistikk fra gruvedriftsindustrien i Kongo, hvor kobolt - en viktig ingrediens i piggdekk - har størst forekomst. Dessuten er kobolt et meget ettertraktet metall, som bidrar til krigføring i regionen, noe studien også tar i betraktning.

Resultatet er i det store bildet at svensk bruk av piggdekk sparer mellom 60 og 770 leveår, mot 570 til 2.200 leveår som går tapt.

- Bildet er veldig tydelig - vinterdekk med pigg koster faktisk flere liv enn de sparer, sier professor Sverker Molander ved Institutt for teknologiledelse og økonomi ved Chalmers.

Bidrar til krig

Det er under bruk den største negative piggdekk-effekten viser seg, i form av utslipp fra veislitasje. Bare her veier de negative helseeffektene tyngre enn fordelene, ifølge den svenske forskningen.

Og når man legger til andre faktorer, blir resultatet enda tydeligere, forklarer forskerne.

- Småskala-gruvedriften, hvor det skjer mange ulykker og dødsfall, er den neste største delen av dekkenes generelle negative helseeffekt. Dødsfall knyttet til konflikten i Kongo er den minste delen, men det er sagt at det er mange aspekter av det som ikke er tatt med i studien, forklarer Anna Furberg ved universitetet.

- Konflikten påvirker hele samfunnet. Jeg tviler på det er mange mennesker som innser at bruk av piggdekk bidrar til situasjonen i Kongo, sier hun.

- Oppsiktsvekkende

Dinsides Rune Korsvoll er Norges medlem av den europeiske Årets Bil-juryen, samt med i de store dekktestene som vi hvert halvår gjør i Finland. Han ble overrasket da han leste om problemene relatert til gruvedriften i Afrika.

- For meg var det oppsiktsvekkende. Da piggdekkene kom på 60-tallet var det sett på som et stort framskritt sikkerhetsmessig - spesielt for uerfarne førere. Piggdekk sparer liv i den norske trafikken. Så her er det to goder og onder som må veies opp mot hverandre, sier Korsvoll.

Han er imidlertid mindre overrasket over miljøspørsmålet.

- Piggdekk har et miljøproblem, men det er først og fremst et byfenomen. Andre steder er det ikke noe problem, mener journalisten.

85 % pigger i Tromsø

Vi er nå inne i en tid da mange legger om fra sommer- til vinterdekk på bilen. Fra 16. oktober er det lov til å kjøre med piggdekk i de tre nordligste fylkene i landet, mens resten av landet må vente til 1. november - om ikke føret krever annet, vel å merke. Piggfrie dekk kan man legge om til når man vil.

I Norge er det et uttalt mål at piggfrie-andelen i de største byene skal være 85 prosent. I Oslo var den på hele 91 prosent i fjor. Verre var det i Tromsø, hvor andelen piggfrie vinterdekk var 15 prosent.

Altså var piggandelen i Tromsø om lag 85 prosent. I landet forøvrig er fordelingen nærmere 50-50.

- Vi ser på ulykkesstatistikken at Norge nede på et bra nivå. I Sverige og Finland er piggdekk-bruken høyere, forteller Rune Korsvoll.

- Bør nordmenn i større grad bli flinkere til å bruke piggfritt?

- Det er vanskelig å si noe om, men mitt råd er at de som er usikre og uerfarne skal velge piggdekk.

Andel piggfrie dekk

Kommuner 2017 2018 Endring
Oslo88 %91 %+3
Asker/Bærum87 %89 %+2
Bergen87 %86 %-1
Stavanger/Sandnes75 %86 %+11
Drammen81 %84 %+3
Fredrikstad/Sarpsborg80 %82 %+2
Skien/Porsgrunn68 %74 %+6
Trondheim66 %72 %+6
Kristiansand63 %65 %+2
Hamar56 %63 %+7
Lillehammer48 %54 %+6
Ålesund50 %57 %+7
Tromsø15 %15 %0

- Vurder alternativer

Fordelene med piggdekk kommer hovedsakelig bilister i Skandinavia til gode, mens nesten en tredjedel av de negative helseeffektene går ut over mennesker andre steder i verden. Derfor maner forskerne til å tenke alternativt.

- Dette illustrerer tydelig hva globalisert produksjon kan resultere i. Folk tjener på andres bekostning. Det er ikke de som drar nytte av produktet som må betale for de negative effektene, sier Sverker Molander.

Anna Furberg og Sverker Molander ved Chalmers mener gode vinterdekk uten pigger kan være et alternativ, i kombinasjon med forsiktig kjøring og vurdering av alternative transportmidler.

- Hvordan du kjører er naturligvis viktig, samtidig som snøryddingen må gjøres riktig. Mange biler har i dag også elektroniske systemer som gjør det tryggere å kjøre med høyere hastigheter. Vår undersøkelse viser imidlertid at det er behov for mer forskning om alternativer til vinterdekk, som ikke forårsaker disse helseproblemene, sier Furberg.