Opel Vectra 2.5 CDX

Opel blir -- med rette eller urette -- ofte beskyldt for å være litt "gubbete". Dette er et stempel Opel fortvilet forsøker å bli kvitt, men deres trumfkort i mellomklassen, Vectra, er ikke bilen som greier dette. Selv om vi har testet en bil som har gått på Viagra.


For det er unektelig noe potent over denne bilen. Du ser det neppe, og føler det heller ikke i særlig stor grad. Men motoren -- en potent knurrende 2,5-liters V6 -- gjør sitt til at inntrykket blir litt annerledes.

Men problemet er at man ikke bare kan høre og kjøre, man må jo også ha øynene åpne…

No offence

Joda. Smak og behag kan ikke diskuteres, og sett fra utsiden er det lite som bekrefter gubbestempelet. Med litt bredere dekk, kanskje senket en smule, så hadde vi snakket om en Vectra som ikke gikk på Viagra, men rett og slett en Vectra som var naturlig potent.

For vår del kommer skuffelsen med en gang vi setter oss inn i bilen. En pinglete, lang og tynn automatgirspak, lyse beige velourinteriør kombinert med grå plast er ikke akkurat med på å bringe frem de sportslige assosiasjoner.

Nei, Opel Vectra er ikke frisk og ungdommelig sportslig, de som velger å legge nær 400.000 kroner på bordet for en slik bil er på jakt etter et komfortabelt fremkomstmiddel med overskuddsmotor.

Mon tro om de får det de vil ha?