Skråblikk:

Når bilen «tar» deg

Det er tid for bilbytte. Det må bli noe elektrisk – på flere måter. Men hva i alle dager skal man velge?

HVA NÅ?: Redaktøren lurer på hva han skal kjøpe av bil. Illustrasjonsfoto: NTB/SCANPIX
HVA NÅ?: Redaktøren lurer på hva han skal kjøpe av bil. Illustrasjonsfoto: NTB/SCANPIX Vis mer
I BYTTE-MODUS: Motor-redaktør i Aller Media, Espen Stensrud
I BYTTE-MODUS: Motor-redaktør i Aller Media, Espen Stensrud Vis mer

Det er en tid for alt. Selv når man har kvittet seg med bilen man har lagt sin elsk på. Så spørs det om gresset er grønnere på den andre siden. Selv jeg har innsett at jeg må bite i gresset og tenke grønt ...

Vi tester nær sagt alt det som finnes av ytterligheter i bilverdenen. Vi har vært på tur med alt fra ørkenreven Ford Ranger Raptor, kost oss glugg i hjel med verdens beste cabriolet, Bentley Continental GTC, sett på elleville stasjonsvogner og vi har kjørt langt og lenge med Norges mest populære biler for øyeblikket – Tesla Model 3, Model X, Jaguar i-Pace, Audi e-Tron og Mercedes-Benz EQC. Vi har testet tilbake-til-røttene-bilen Alpine A110 og lagt vantene på nye ladbare utgaver av Passat GTE og BMW 330e.

Så har vi blitt sjarmert av den lille elbilen Honda e. Honda som i sin tid hadde et supertak på oss nordmenn med blant annet Civic, Accord og ikke minst CR-V. Til de forsvant mer eller mindre fra kartet. Borte som en tusenlapp i bomringen.

Gammel moro

På slutten av 80-tallet ble jeg selv hekta. Broder’n hadde først en Prelude og så en Accord, som jeg kjørte støtt og stadig – fordi han selv skulle på party og trengte sjaffør rundt på de utroligste nachspiel ute på flatbygda...

«Når jeg skriver elektrisk – mener jeg det i dobbelt forstand.» Espen Stensrud

Men det gjorde at 18 år gamle meg kunne kjøre gratis, sveive ned vinduet, lene venstre albue ut, skru opp Blåpunkt-anlegget og ta GT-runder i Gjøvik med nyvasket og fin skyss med speilpynt, hekkspoiler og stutt girspak.

De første bilturene slår som regel rot i en. Enten er det bilen som vekker følelsen, eller det er turen i seg selv. Aller helst begge deler. Som den gangen. Og som jeg fortsatt lever for den dag i dag.

Nå har jeg altså solgt den bilen jeg har hatt aller mest sans for av totalt 32 (!) biler jeg har eid – en Land Rover Discovery 3. En diger koloss som har gitt meg trygghet, kraft, komfort og herlige langturer. Og som alltid med bil; et par fæle verkstedregninger.

Må bli elektrisk

Jeg aner ennå ikke hva jeg skal bytte den ut med. Det eneste jeg vet er at det må bli noe elektrisk. For skal behovet og bil-regnskapet kunne overleve en form for revisjon i hovedstaden med 83 bomstasjoner rundt omkring, må det være noe by-vennlig. Ikke minst for pungen.

Og når jeg skriver elektrisk – mener jeg det i dobbelt forstand. En bil må kunne gi meg noe. Såpass at jeg må kunne snu meg etter den når jeg har parkert og nikke et anerkjennende takk for turen.

ELEKTRISK SJARMØR: Honda e er her snart.
ELEKTRISK SJARMØR: Honda e er her snart. Vis mer

Kanskje Honda e er en slik bil? Den er i hvert fall så gossin at en får lyst til å bre ei dyne over den. Eller hva med en førstegenerasjons e-Golf, e-Soul, Leaf eller i3, som alle kan fås fra rundt 125.000 kroner?

Så får vi se om det blir samkvem eller bare sørgelig.

For glem ikke det en klok mann en gang har sagt:

Det er bedre å gråte i en Jaguar enn på en tråsykkel.