Si hei til nye Mini Countryman. Nykommeren avløser første generasjon som har vært på veiene siden 2010.

Countryman er, som navnet antyder, Minien med Ilse Jacobsen gummistøvler. Dette er en mote-SUV, eller Sports Activity Vehicle, som Mini ønsker å kalle den, og målgruppen er unge urbane familier som skal ut på grusveien innimellom.

Navnet Mini blir dermed ganske misvisende, for det er ikke mye som er Mini, eller smått med denne bilen. Den er blitt 20 cm lenger og deler mye med BMW X1, en bil som ikke fremstår som liten. Å kalle den en SUV blir kanskje feil, men den kjemper plassmessig mot for eksempel Audi Q2, Mercedes GLA, Renault Kajar og Mazda CX-3.

Motor og drivlinje, akselavstand og seteløsninger er de samme. Det betyr at den har god plass og mange praktiske løsninger innabords.

Blant annet tredelt baksete med hele fem innstillinger på ryggen, elektrisk bakluke med sparkefunksjon og en Picnicbenk som holder klærne rene og fangeren ripefri… hvis du betaler ekstra.

Mini flørter maksimalt med design. Runde lykter med kjørelys i ytterkantene får frem morsfølelsen, tøffe luftinntak her og der, lysende Mini-logo på bakken og alarmblink i takfinna er innovative og kule påfunn som gir det lille ekstra.

Orgien fortsetter inni. Masse vippebrytere inspirert fra de første Miniene på 60-tallet. Kjempe-Minien har faktisk akseptabel plass til fire voksne. Jeg, på 190 cm kan sitte bak meg selv.

Både foran og bak føles takhøyden gedigen, men de smale vinduene hindrer utsyn, spesielt for sjåføren. Når førersetet er trukket langt bakover, havner skulderen i konflikt med B-stolpen. Testbilen har lyd fra Harman Kardon (8.900 kr) og gir ganske bra lyd med knallbra bass.

Coyntryman fås i utallige varianter med tre og fire sylindre, bensin, diesel og ladbar hybrid, med og uten automat og med og uten firehjulsdrift. Billigste versjon med 136 hester koster fra 324.000 kroner, den dyreste med 230 hester, fra 570.000.

190 hester og automat

Vi kjører en Cooper S med firesylindret toliter på 192 hester og 8-trinns automat. Den kan også fås som ren forhjulstrekker og med manuell kasse, både i forhjulstrekkeren og firehjulstrekkeren.

I gamledager var Cooper S en skikkelig spreking. Cooper S er fortsatt kvikk, men ingen rakett. Det er litt synd for oss som husker Mini som den var, men det er ikke sikkert de nye målgruppene er like opptatt av det.

Setter du den fra kjøreprogrammet Eco, via Mid til Sport, får du kulere lyd og kvikkere respons, men den går ikke bedre. Den tar i litt ekstra fra 4000 og oppover men dør ut litt før rødmarkeringen på 6.500. Det gjør at automaten til stadighet sender turtelleren opp til over 4000 når du skal akselerere, men det føles aldri særlig masete.

Du kan selvsagt velge å gire 8-trinnsautomaten manuelt fra ratt eller stikke. Stikka girer manuelt den riktige veien, altså pluss bakover.

Motoren er vibrasjonssvak og bråker lite. Forbruket i testuka overrasket derimot en smule. Den drøyt 1500 kilo tunge bilen hadde et gjennomsnittsforbruk på 0,96 liter på mila. Da skal det sies at vi aldri prøvde å kjøre den økonomisk.

Tight demping fra sportsfjæringen (ekstrautstyr) og stram styrerespons skal gi deg gokartfølelsen, men det får de ikke helt til og styringen har skylda. Den formidler ingenting og er faktisk litt for tett, noe som gjør den litt nervøs og uforutsigbar.

200.000 i ekstrautstyr

Designen med Minis velkjente siluett gir også noen ulemper. Den høye midjen, og nesten loddrette frontruten langt der fremme, gir deg dårligere oversikt enn i langt større biler, som f.eks den fem meter lange Audi A6 og Mercedes E-klasse. Du må nesten ha Park Distance Control og ryggekamera for å kunne parkere. Da blør du 9 000 kroner.

Mini er eksperterer på dyrt utstyr og vår testbil har John Cooper Works Chili pakke til 54 000 kroner. Det inkluderer 18-tommerne, spoilerpakke , hvitt tak og speilhus, ratt og sportsstoler og en del andre ting. Til daglig kan sportsstolene være harde, men de skålede stolene har faktisk både uttrekk og korsryggstøtte, men alt er manuell.

Kjekke ting som håndfri åpning av bakluke, nøkkelfri adgang, parkeringssensorer og rykkekamera, de justerbare baksetene og aktiv Cruice Control koser ekstra. Mini er influert av BMW og premiumfølelsen er absolutt til stede, takket være kule materialvalg.

Den er allikevel for leken og barnslig inni til å kunne konkurrere med BMW X1 på luksusfølelsen.

Det eneste store ankepunktet for mitt vedkommende er at kjøregleden er blitt litt borte. Det har mye med styrefølelse og feedback å gjøre. Det er totalt fraværende. Den føles litt nervøs. Balansen og følelsen er ikke slik den lett kunne vært.

Den mest spennende varianten i Norge er den ladbare hybridversjonen Mini Cooper S E Coyntryman All4, som vi nylig testet.

Når den tresylindrede 1,5 literen får hjelp av en elmotor, blir totaleffekten hele 225 hester og Mini oppgir en elektrisk rekkevidde på fire mil og på grunn av avgiftene blir startprisen på hyggelige 370.000 kroner. Importøren regner med at over halvparten vil velge denne.

Les også:

Hvis du heller vil ha stasjonsvogna

Denne skal vinne kampen i kompakt-SUV-markedet

Opel kan by på mye av det samme i denne nykommeren

Tekniske data: