Motor og kjøreegenskaper

Det er en litt underlig opplevelse å åpne panseret på Land Rover Freelander. For langt der nede hviler motoren. Det kan nesten virke som den har komplekser, og det burde den kanskje også ha?

Land Rover Freelander Open Air er langt fra å være noen sportsbil. Langt fra. Den er en fritidsbil, eller SUV (sport utility vehicle) om du vil. Men motoren, med 1,8-liters slagvolum og 120 hestekrefter, stammer i aller høyeste grad fra sportsbiler. Både i Lotus Elise og MGF finner man den samme motoren, og det er knapt noen fordel for Freelander.

Dreiemoment

Og det største problemet er dreiemomentet, for maksimalt dreiemoment er ikke tilgjengelig før turtelleren har tangert 2.700 omdreininger i minuttet - og vi ville gjerne ha ønsket oss litt mer moment lengre nede i turtallsregisteret. For hvordan du enn snur og vender på det, blir det litt masete å hele tiden måtte presse motoren for at Freelanderen skal greie å holde et akseptabelt nivå av bevegelse under akselerasjon.

Denne motoren er en turtallsmotor, og det passer ikke i en bil som Freelander - trass i at bilen beveger seg friskt når motoren presses. Vi målte et forbruk på 0,92 liter per mil over en strekning på drøye 520 kilometer.

Ikke noen ekte firehjulstrekker

Noen ekte terrengbil er Freelander ikke, hverken reduksjonsgear eller differensialsperrer er å finne i Land Roveren. Ikke engang firehjulsdriften er permanent. For Freelander er i utgangspunktet forhjulstrukket, men en viskosekobling overfører drivkrefter til bakhjulene dersom noen av forhjulene begynner å spinne. I tillegg er bilen utstyrt med anti-spinn som i følge Rover skal sikre at bilen får god fremkommelighet.

På jakt etter grep

Vi prøvde ikke Freelander mye i uveisomt terreng, men vi prøvde å rygge opp en liten skråning hvor stigningen var omtrent en halv meter. Underlaget var gress og hardtrampet våt jord - og Freelanderens forhjul ble stående og spinne hjelpeløst...

Vi skal ikke slakte eller rose Freelanderen av den grunn, men vi kan fastslå at en ekte terrengbil hadde kommet opp uten problemer.

Fine kjøreegenskaper

På asfalt er imidlertid Freelanderen mer hjemme. Kjøreegenskapene er bra til å være en slik type bil, samtidig som de er forutsigbare. Nå skal man ikke kjøre slike type biler som Freelander som om de var Go-karts, men på svingete veier overbeviste Land Roveren med små karosseribevegelser og ett sikkert grep på underlaget.

Det som derimot ikke overbeviste var bremsene. Vel ble de nok utsatt for litt mer juling enn hva en gjennomsnitts bilist ville hatt hjerte til, men etter noen få nedbremsninger i bratte nedoverbakker ble skivene så varme at bremsene begynte å miste effekt. Det er ikke bra.