Motor og kjøreegenskaper

E200 yter 136 hk fra 4 sylindre. Det virker ikke mye for en bil som veier 1.400 kilo og har automatgir.


Noen racer på lave turtall er den heller ikke, men den anstrenger seg heller aldri. Og gi motoren litt over 3.000 o/min, og det går friskt unna -- forholdene tatt i betraktning.

Forklaringen er ganske enkel: Etter hvert har det blitt nokså mange tolitere som yter over 130 hk, både av japanske, koreanske og tyske biler. Men det er ingen firesylindrede motorer som -- uten turbohjelp -- greier å hamle opp med Mercedes' toliter med 190 Nm, unntatt rene sportsbiler som Honda S2000. Sammenligner du med sekssylindrede tolitere, er det bare BMW og Lexus sine plankeseksere som ligger på om lag samme nivå. Og maksimalt dreiemoment på E200 kommer allerede ved 4.000 o/min, og kurven er flat -- her er dreiemoment tilgjengelig over et bredt register.

Manuell automat

Nytt på den oppgraderte E-klassen er manuelt valg av gir gjennom en autostick-funksjon av samme type som du finner hos Chrysler, muligens et resultat av samarbeidet i DaimelChrysler?

Systemet fungere slik at du drar girspaken ned til bakerste spor, du kan ikke lengre låse girkassen i posisjon 1, 2, 3 eller 4, men velger disse girene ved å dytte girspaken til høyre eller venstre. Plasseringen er helt utmerket, og betjeningen logisk. Det var imidlertid svært vanskelig -- for ikke å si umulig -- å forutsi når girkassen fant det for godt å sjalte, det kunne ta alt fra et halvt til 2 sekunder fra du dyttet på girspaken til kassen faktisk byttet gir. Mon tro om det blir bedre i en motor med mer dreiemoment, eller om det var elektronikken som sviktet?

Uansett er vår konklusjon at den beste slike girkasse-løsningen fortsatt finnes i Chrysler Stratus, både BMW, Audi og Mercedes har mye å lære av denne girkassens manuelle betjening.

Fjernet fra virkeligheten

Vi kjørte vår E200 under svært vekslende forhold -- på bare, tørre veier, på sørpeføre og nullgrader og på skikkelig vinterføre under forrige ukes vekslende forhold. Dermed fikk vi grundig testet Mercedes' stabilitetskontroll, som nå er standardutstyr på E-klassen.

Dette fungerte utmerket, og bilen opplevdes som trygg og stabil under alle forhold. Men vi følte oss fjernt fra veien innimellom! Rattet er mykt og godt å ta i, men har et slags skumgummi-innlegg som gjør at dette presisjonsverktøyet ikke formidler hvordan det er på veien. Luksuriøst, javel -- men i mange situasjoner følte vi at vi ble transportert, ikke at i deltok aktivt i kjøringen.