Motor og kjøreegenskaper

Under panseret holder en femsylindret 2,4-liters bensinmotor hus. Med en oppgitt ytelse på 140 hester, automatgir og en tomvekt på S80 på 1.480 kilo gruet vi oss til å begynne fjellklatringen. Hadde vi grunn til det?

Motor og kjøreegenskaper

Noen lyskryssracer er S80 ikke. Sparker du pedalen i bunn og lar de 140 hestene jobbe alt de orker skjer alt som i sakte film, og det bekreftes da også av målingene som er gjort fra stillestående til 100 kilometer i timen. S80 2,4 S med automatgir bruker nemlig snaue 12 sekunder på øvelsen.

Likevel går vi så langt som å si at motoren passer S80 ganske så bra. For hvem er det egentlig som har noen stor glede av å klaske høyrefoten i gulvet når man først har valgt seg en bil som S80 tross alt er?

140 hester holder

For ved vanlig kjøring holder motoren lenge, og akselerasjonen i fart er absolutt akseptabel - og da spiller det liten rolle om bilen bruker 10 eller 12 sekunder fra 0 -100 kilometer i timen. For S80 sin eneste oppgave er å være komfortabel, og da holder de 140 hestene som finnes under panseret.

Med myk fjæring og tilbakemeldinger som nok fint kunne vært forbedret er ikke Volvo S80 bilen for de som liker å ta den lengste veien hjem. Vel har den reserver til å kunne kjøres både hardt og brutalt, men den trives slett ikke. Vi ville derimot trives bedre dersom tilbakemeldingene hadde vært litt mer presise, eller dersom utvekslingen på styringen hadde vært litt raskere.

Verken ESP eller antispinn

Volvo har alltid markert seg som en bilfabrikk som tar sikkerhet på alvor, og derfor må man begynne å lure når verken elektronisk stabilitetskontroll (ESP) eller antispinn er standard. Til det går det bare å knytte en kommentar; for dårlig -- skjerp dere!!

Dårlig er imidlertid ikke fjæringskomforten, for over de aller fleste ujevnheter glir Volvoen over uten at fører eller passasjer merker det store ubehaget. Bortsett fra når du passerer små og skarpe ujevnheter i lav fart. Da virker det som om fjæringen ikke helt henger med, samtidig som det blir mye bråk.

Også var det fjellovergangen

Men hvordan gikk det egentlig over fjellet? Hadde vi grunn til å grue oss? Svaret er vel egentlig allerede gitt, men det er på det rene at bilen nok slet litt. For den var ikke sen med å geare ned når bakkene ble bratte og luften tynnere. Likevel led vi ingen nød, før støyisoleringen mot motoren lar det ikke slippe mye igjennom og automatkassen er silkemyk.