Motor og kjøreegenskaper:

Selv om plassen og komforten i Omega med rette kan bli rost opp i skyene, kan vi dessverre ikke si det samme om kjøreegenskapene.


Vi kunne kanskje sagt at den tyske bilen passer best under tyske kjøreforhold, altså helst kjørende rett fram på motorveien. Men selv det er slitsomt i Omega.

Vandrer

For retningsstabiliteten er ikke den beste, og på motorveien har Omega en hang til å vandre. Bilen må gjetes - altså må du korrigere retningen hele tiden, og i lengden blir det slitsomt. Det satt riktignok ekstra brede dekk på vår testbil: 225/55R16 i stedet for 195/65R15 som er standarddimensjonen. Dette kan forklare noe av sporingen vi opplevde på motorveien.

Fravær av tilbakemeldinger

Neste problem er tilbakemeldingene - eller fraværet av tilbakemeldingene. Vi ble utsatt for en kraftig regnskyll på Østlandet, og dersom vi hadde fått vannplaning så ville vi nok klødd oss grundig i hodet og lurt på hva som hadde truffet oss. Omegaen gir ingen som helst tilbakemeldinger gjennom rattet om hva som foregår under dekkene. Heldigvis får du noe, om enn svake, tilbakemeldinger gjennom setet.

Tilstrekkelig med krefter

Under panseret på vår testbil satt det en 2,2-liters, firesylindret bensinmotor. Denne har 144 hestekrefter som løper som best de kan ved 5.400 omdreininger i minuttet. Maksimalt dreiemoment er på 205 Nm, ved 4.000 omdreininger i minuttet. Med denne motoren målte vi akselerasjonstiden fra 0-100 kilometer i timen til 12,3 sekunder.

Til å fordele og porsjonere disse kreftene, satt det i vår testbil en firetrinns automatkasse med valgfri sport-innstilling. Girkassen fungerer godt sammen med motoren og den reagerer raskt etter dine befalinger. Sport-innstillingen øker turtallet og sørger for at motoren skifter gir ved høyere turtall. Mer bråk og stress enn moro, synes nå vi.