Motor og kjøreegenskaper

Med 173 hestekrefter suser jeg av gårde på motorveien.

Motor og kjøreegenskaper

En norsk motorvei med tilhørende norsk fartsgrense er under en tredjedel av hva Hayabusa er kapabel for. Men selv om Hayabusa er råsterk, er den samtidig snill: Her finner du ikke en vanvittig effektutblåsning på turtall over 10.000 o/min eller en illsint motor som krever at du ligger i laveste gir. Motoren fra Suzuki trekker jevnt og godt på alle turtall og på alle gir. Og i sjette gir ligger turtallsnålen og hviler seg behagelig og vibrasjonløst på 3.000 o/min.

Behagelig sittestilling

Du sitter også behagelig. Til tross for at vindskjermen er så lav at den skygger for instrumentene når du sitter i oppreist stilling. Dette bærer vitnesbyrd om at Hayabusa er en sykkel som er konstruert for helt andre hastigheter, og i slike hastigheter ligger du mer enn du sitter. Allikevel -- det føles slettes ikke galt å sitte i en mer oppreist ”touring-stilling” på GSX1300R.

En annen ting du kan notere deg bak øret, er at salen inviterer deg til å ta med din kjære på turen. Et opphøyd passasjersete med bøyle til å holde seg fast i, skaper et relativt romslig og komfortabelt miljø for passasjeren.

Å fly gjennom kurvene

90 km/t på norsk motorvei blir i lengden kjedelig. I hvert fall på en sykkel som jeg vet har så mye mer å by på. Motoren går så rolig og kjøreegenskapene er så gode at jeg ikke merker stort til farten, som tross alt tangerer grensen mot det ulovlige.

Jeg bestemmer meg for å heller velge en svingete landevei. Med en tørrvekt på 215 kg og en akselavstand på 1.485 mm trodde jeg sykkelen skulle være relativt tungkjørt i lavere hastigheter og på svingete veier. Så feil kan man ta! Hayabusaen flyr lekent og mykt gjennom kurve etter kurve.

Mot de 300…

Det blir feil å skrive om en sykkel med Hayabusas potensial etter å ha tilbragt noen lovlydige timer på norsk landevei. Derfor setter jeg nesen mot en lukket bane ved en nedlagt flyplass.

Den vanvittige effekten viser seg allerede da jeg tømmer ut førstegiret. I løpet av et sukk setter turtallsperren inn. Og farten? 137 km/t. På andre- og tredjegiret oppnår GSX1300R en hastighet på henholdsvis 137 km/t og 240 km/t.

Og så var det toppfarten da. Dessverre er ikke banen lang nok til å overskride 300 km/t. Men en indikasjon på sykkelens fartsegenskaper får vi definitivt: Det bærer rakt og problemløst opp til 270 km/t. Den enorme farten føles heller ikke ubehagelig. Det er ikke mange motorsykler som ivaretar førerens komfort i over 250 km/t. Men på Hayabusa sitter du godt bak den beskyttende kåpen og føler at sykkelen bare er en forlengelse av din egen kropp. Det er heller ingen sak å komme ned bak den lave vindskjermen. Det er nå jeg skjønner at dette er en sykkel som ikke bare kan kjøres i ekstreme hastigheter, men faktisk trives med det.

Suzuki GSX1300R har mer å gi. Mye mer. Den muskuløse vannavkjølte rekkefireren yter ikke mindre 173 hestekrefter. Når den ikke er i bevegelse. Etter hvert som farten øker sørger de to overtrykks luftinntakene for å tilføre motoren enda flere nye og friske hestekrefter som bare venter på å få sparket fra seg. Men banen er som sagt ikke lang nok til at de ville gampene kan få fri utfoldelse.