Motor og kjøreegenskaper

Det spesielle med Ducatis V-twinner, og Harley-Davidson-motorene for den saks skyld, er den herlige lyden og det brutale bunndraget. Men ofte bråker det mer enn det går. Sammenlignet med japanske rekkefirere er nemlig effekten lav, akselerasjonen middelmådig og vibrasjonene slitsomme.

Det geniale med motoren i RSV Mille, er at Aprilia har maktet å hente det beste fra begge verdener. For samtidig som RSV Mille-motoren har dreiemoment som en Harley-Davidson og et lydbilde som ikke står tilbake for noen, har Aprilia klart å hente ut hele 128 fyrige hestekrefter. Resultatet er rå akselerasjon, som kan sammenlignes med den du finner i salen på japanske R-sykler. Vibrasjonene er der, men i passe mengde, og blir aldri spesielt plagsomme.

Herlig lydbilde

Vår testsykkel var utstyrt med et effektanlegg som øker effekten med mellom seks og sju hestekrefter i mellomregisteret. Men det du nok vil legge best merke til ved effektanlegget er lyden. Et mer potent og herlig lydbilde skal du lete lenge etter.

Det skal imidlertid nevnes at lydbildet øker faren for at du blir en svært upopulær nabo. Vi opplevde gjentatte ganger å bli midtpunkt på bensinstasjoner da vi fyrte opp motoren.

Bunndrag som en HD

Noe av det første du vil legge merke til når du har kommet deg ut på veien, er det herlige bunndraget, som faktisk kan sammenlignes med å kjøre HD. Hvis du har god tid, er det bare å legge inn fjerdegiret. For så lenge du ikke må stoppe helt opp, trenger du i praksis ikke å gire før du er framme ved reisens mål.

"Japansk" girkasse

Men den som liker aktiv kjøring, har intet å frykte. For den hydrauliske clutchen er en nytelse å betjene. Hendelen er bred og lang, og du har muligheten til å justere avstanden fra holken. Vi forundrer oss over at ikke andre kopierer Aprilia på dette punktet. Girkassen er også nydelig, og er i klasse med de japanske "smør-kassene". Det er svært enkelt å finne frigiret, og vi opplevde ingen antydning til feilgiring i løpet av vår testtur.

Våkner tidlig

Du trenger ikke å vri gassholken mange gradene før RSV Mille-motoren utviser lekelyst. For allerede ved 4.500 o/min begynner det å bli moro og farten øker hurtig. Ved 6.500 omdreininger våkner villdyret, og det er bare å holde seg fast til du når 10.000 o/min, da det er på tide å gire. På lukket bane klarte RSV Mille 90 km/t på førstegir, 130 på andre og 170 på tredjegir. Akselerasjonen er voldsom og opplevelsen forsterkes av den rå lyden.

RSV Mille kjennetegnes med andre ord av et meget bredt effektregister, med både bunndrag, et kraftig mellomregister og høy effekt på topp. Og nettopp motorens store fleksibilitet er med på å gjøre opplevelsen uvant, i positiv forstand.

Lett å legge ned

Det er ikke bare den flotte motoren som karakteriserer RSV Mille. For sykkelen har også glimrende kjøreegenskaper. Sykkelen er retningsstabil, men er samtidig lett å legge ned i svingene. Styringen er presis og styredemperen er med på å forhindre at slag mot forhjulet gjør styret uhåndterlig.

Demperne er meget gode, og nærmest danser over forhøyninger i asfalten. Også dumper og hull takles godt, og forgaffelen, som er av opp-ned-typen, har ingen problemer med å takle hullete asfalt samtidig som du svinger eller bremser. Du kan foreta svært offensive nedgiringer uten at bakhjulet låser, noe som er med på å understreke at sykkelen trives med en aktiv kjørestil.

Antydning til logring

Men RSV Mille har en liten svakhet. For den viser små tegn til nervøsitet når du går av gassen i skarpe svinger, i form av antydning til logring med hekken. Dette føles ikke dramatisk, men fører til at du ikke stoler like mye på RSV Mille som du gjør på japanske R-sykler. Og mens vi først er kritiske, skal det også nevnes at motoren er relativt tørst. Vi målte et forbruk på 0,77 l/mil.

Stram drivlinje

Gassresponsen er meget direkte, og over 6.500 o/min er trenger motoren kun hundredeler på å holde følge med ditt gasspådrag. Og med tanke på at motoren yter enorme 103 Nm ved 7.000 o/min, er vi imponert over hvordan sykkelen takler kreftene. For drivlinjen er svært stram. Slark er fraværende og sykkelen føles svært kompakt og godt sammenskrudd.

Mangler bitt

Vi er ikke like imponert over bremsene. For etter å ha lest de tekniske dataene, hadde vi høye forventninger. De to flytende bremseskivene foran er nemlig hele 320 millimeter i diameter og stanses av firestemplede Brembo-kalipere. I tillegg er bremseslangene stålomspunnede. Dermed skulle man tro at bremsene har en eventyrlig bremsekraft. Vi må derfor innrømme at vi ble litt skuffet. Bremsene er lette å dosere og får stopp på sykkelen uten problemer. Men vi hadde forventet et enda kraftigere bitt. For sammenlignet med superbremsene til Triumph TT 600, blir RSV Mille-bremsene tamme.

Stålomspunnet også bak

Aprilia sparte ikke på lirene da de valgt bakbremser heller. Kaliperen er tostemplet og slangen stålomspunnet. Og bakbremsen gjør jobben sin, ingen tvil om det. Problemet er at man lett kommer borti armen til bremsepedalen med skotuppen, noe som gjør det vanskelig å legge tilstrekkelig kraft på pedalen.

Aprilia RSV Mille kjennetegnes altså ved at det ikke er spart på godsakene. Det gjelder også instrumenteringen. Les mer i artikkelen "Førermiljø og komfort".