Motor og kjøreegenskaper

Vi vrir om nøkkelen - den sitter på sedvanlig Porsche-manér på venstre hånd - og rumlingen fra boksersekseren flørter med sansene. Nå venter veien, og opplevelsene.

Dekkene hyler, og motorens brøl er nærmest metallisk der turtelleren fyker mot rødmerket. Fra å være lett understyrt, går bilen over til å bli herlig nøytral før bakenden tilslutt slipper taket i asfalten. Vi styrer kontra og bilen retter seg opp - sekunder senere passerer speedometernålen 200 kliometer i timen. Med blyfot trykker vi bremsepedalen ned i gulvet, pedalen pulserer kraftig idet effektive bremser visker vekk de akkumulerte 210 kilometrene i timen. Så står vi stille - og vi smiler. Bredt.

For selv om overstående manøvre for vår del begrenses til lukkede områder, er det ikke tvil om at en Boxster S gir formidabel kjøreglede også på svingete norsk landevei.

Når veien til Rjukan ble morsom...

Noe som ikke minst ble klart når vi svingte av ved Kongsberg og tok fatt på veien mot Rjukan, en vei hvor svingene kommer tett som hagl og hvor trafikk mer er unntaket enn regelen. Det er da sportsvognen fra Stuttgart våkner. Når understell, motor og ikke minst girkasse kan spille på lag. Når du kan utnytte de 252 hestene - og dreiemomentet på 305 Nm ved 4.500 omdreininger - ut av svingene. Når du nyter bilens presise styring, og dens iver etter å følge selv ditt minste lille vink. Når du vet at du kjører noe av det ypperste, og du sitter med følelsen av å til enhver tid ha full kontroll. Når du gjentatte ganger kan bremse hardt inn mot svingene med bremser som ikke viser tegn på fading - og ikke minst når du sitter og kjører en bil som gir gode tilbakemeldinger, og som har reserver beredt dersom du skulle overvurdere dine egne ferdigheter.

Noe som imidlertid er lite trolig. For kjøreegenskapene på Boxster S - og spesielt med sportsunderstell som vår bil hadde - ligger høyt over de flestes ferdighetsnivå og ikke minst langt over hva som er mulig å utnytte på offentlig vei uten å sette seg selv og andre i fare. Dessuten vil frykten din overta før den sideveis akselerasjonen blir for stor for dekkene å bære.

Den daglige rutinen

Likevel må vi innse at det nok hører til sjeldenhetene at man får oppleve kjøreforhold som på veiene mellom Kongsberg og Rjukan. For i den daglige rutinen teller det også at bilen er lettkjørt, og at den kan brukes til bykjøring såvel som den daglige transportetappen fra hjem til arbeidssted. Da er ikke hestekreftene lenger så viktige, da dreier det seg mer om dreiemoment og utvekslinger - om lettkjørthet og om komfort. For den triste sannhet vil ha det til at flesteparten av Boxsterne som selges får et liv i byen, til og fra jobb, frem og tilbake til butikken og kortere turer på snorrette veier à la E18 og E6.

Men selv et liv blant bygårder takler Boxster S. Ikke bare er den lettkjørt, men en relativt flat momentkurve gjør at motoren har kraft nok allerede ved lave turtall.

Dårlig giroverføring

Men Boxster er likevel ikke bare glede, og dens største ankepunkt er giroverføringen som skjer ved hjelp av wire. Det ideelle er å ha en så direkte overføring som mulig, da får du nemlig best presisjon og ikke minst et mer kontant girskift. I Boxster S sitter motoren rett bak ryggen din, mens girkassen peker bakover. Dermed er girspaken forbundet med girkassen ved hjelp av wire, og resultatet er et girskift som har klare mangler hva gjelder følelse, presisjon og ikke minst vandring på selve spaken.

Likevel holder Boxster S hva den lover. Den gir kjøreglede i fleng, er uhyre rask - 0 til 100 km/t på 5,9 sekunder og toppfart på 260 km/t - og ikke minst er den forutsigbar samtidig som den gir særdeles gode tilbakemeldinger. Og med motoren på 252 hester har den fått snerten som første generasjon Boxster manglet. Om den klarer å kvalifisere seg hva gjelder komfort kan du finne ut av under kapitlet Plass og komfort.