Motor og kjøreegenskaper

Motoren i Kia Rio føles gammelmodig, men den er sterk for størrelsen. Styrken gjør at den passer godt i jobben den er satt til; bringe bilen opp i marsjfart og holde den der. I marsjfart er nemlig Rio en god bil å kjøre.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Behagelig støynivå preger riksvei-kjøring med denne bilen. Moderat vindstøy og god motordemping sørger for det. Det er først når bilen presses at svakhetene dukker opp.

Høylydte forbikjøringer

Den 1,3-liter store motoren yter 75 hestekrefter ved 5.500 o/min. Det innebærer at den litt over ett tonn tunge bilen av og til må presses litt opp mot dette turtallsområdet for å kunne foreta forbikjøringer. Lyden fra motoren blir påtrengende allerede fra 3.500 omdreininger.

Bensinforbruket er blant de høyeste i klassen, men forskjellene er små. Vi brukte 0,73 liter per mil i snitt under testkjøringen, og det er greit for en bil i denne klassen.

Hvor er jeg nå?

Girkassen er upresis. Det er lang vei mellom girene, og veien er ofte vanskelig å finne. Raske girskift blir vrient, og med såpass liten motor er man ofte avhengig av å kunne skifte gir raskt.
Motor og girutveksling passer godt sammen, også her gjelder det at når farten er etablert er komforten god fordi motoren er forholdsvis sterk i det turtallsområdet man befinner seg i over tid.

Komfortabel, men upresis

Styring, bremser og fjæring understreker det komfortable i bilen. Presses den aldri så lite sier den raskt ifra. Styringen føles upresis i svingkjøring, og bremsene er ikke lette å dosere. Bremsene krever uforholdsmessig mye pedalkraft for å oppnå full effekt, mer kraft enn det føles naturlig å bruke på en pedal.

Fjæringen er komfortabel over større ujevnheter, men kommer ujevnhetene tett mister bilen veigrepet. Understellet føles spinkelt, men kjøreegenskapene er trygge og forutsigbare.

Konklusjon og konkurrenter