Motor og kjøreegenskaper

3 sylindre, 1,2 liter slagvolum og 61 hestekrefter. Puslete? Ja, på papiret. Men tallene lyver. Audi A2 1.2 TDI er faktisk ingen sinke.

Motor og kjøreegenskaper
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Den lille dieselmotoren er nemlig overraskende kvikk. Drivkilden leverer akselerasjon allerede fra 1.400 omdreininger og trekker friskt helt opp til rødmerkingen ved 4.400 o/min. De to første girene tømmes raskt, og akselerasjonen fra 0 til 70 kilometer i timen er hurtig nok til at du aldri står i fare for å skape kø.

Mye ut av lite

Forklaringen bak de gode ytelsene ligger i den såkalte pumpedyse-teknologien som fôrer motoren med diesel. Kamakseldrevne pumper presser diesel inn i sylindrende under svært høyt trykk, noe som medvirker til at motoren yter maksimalt dreiemoment, 140 newtonmeter (Nm), allerede ved 1.800 o/min.

Dette er gode tall, noe som blir tydelig når vi sammenligner med større bensinmotorer. Audis egen 1,6-liter yter for eksempel 145 Nm, altså bare 5 Nm mer enn den lille diesel-pluggen. Og ikke minst - bensinmotoren må opp i 3.600 o/min før maksimalt dreiemoment er på plass.

0,45 liter per mil

Men det er ikke bare gjennom sine ytelser at motoren imponerer. Minst like imponerende er det at den skal klare seg med 0,3 liter diesel per mil. Vi målte riktignok et forbruk på 0,45 liter, men da skal det legges til at vårt testeksemplar var utrustet med vinterdekk og at vi kjørte bilen relativt hardt. Uansett er 0,45 liter det laveste forbruket vi noen gang har målt blant de 350 bilene vi har testet.

Hard gange

Motor og kjøreegenskaper

Det er imidlertid knyttet et par ulemper til motoren. Blant annet har den en hard og knatrete gange, spesielt ved kaldstart. Dessuten bruker den usedvanlig lang tid på å oppnå driftstemperatur, i hvert fall i den kalde høstluften vårt eksemplar ble kjørt i. Et eget varmeelement sørger for tilstrekkelig kupévarme, men lav driftstemperatur vil medføre unødvendig mye motorslitasje i eksemplarer som hovedsaklig brukes til bykjøring.

Krever litt tilvenning

Girkassen er et kapittel for seg. Audi har nemlig tatt i bruk en manuell girkasse med automatisk kløtsj. Det betyr at man kan velge om man vil gire manuelt, eller om man vil overlate giringen til elektronikken.

Vi brukte litt tid på å venne oss til denne girkassen, men fant etter hvert ut at den leverer fine girskift hvis man bare letter litt på gassfoten. Ved saktegående køkjøring kan imidlertid kassen bli litt nøkkete.

Kassen er faktisk ganske sportslig satt opp. Så lenge turtellernålen befinner seg under 2.500-merket, girer kassen villig ned når du trykker gasspedalen i bunn.

"Henger" på giret

Motor og kjøreegenskaper

Et av problemene med mange autokløtsj-kasser, er at de frikobler når man trykker inn bremsepedalen. Dette kan føre til problemer ved bakkestart, fordi du ikke har noen kløtsj å slure med. Bilen begynner derfor å trille bakover straks du slipper bremsen.

Med A2-kassen har du ikke det samme problemet. A2-kassen lar nemlig være å frikoble, noe som sørger for at den "henger" på giret nesten som en ordinær automatkasse. Så lenge bakken ikke er altfor bratt, trenger man derfor ikke å bekymre seg for å trille inn i bilen bakenfor.

Problematisk motorkutt-funksjon

Det finnes imidlertid en fare - den såkalte ECO-funksjonen. Denne funksjonen sørger blant annet for at motoren kuttes når bilen står rolig. I utgangspunktet en fin tanke, som både sparer eieren for drivstoffutgifter og byens beboere for eksos og bråk.

Problemet er at Audi ikke har tatt seg råd til noen hellingssensor. Derfor kutter motoren også når du står i oppoverbakker. Motoren skal i prinsippet starte straks du slipper bremsepedalen, men dette tar i praksis et drøyt sekund. Og på denne tiden rekker du å trille mange meter bakover, noe som fort kan resultere i utfylling av skademelding.

ECO-funksjonen kan riktignok slås av, men da mister du jo den miljømessige effekten den var ment å gi. Dette må Audi snarest gjøre noe med.

Servo mangler

A2 1.2 TDI er liten, har en svært god svingradius og en stor bakrute. Den perfekte bybil? Nei, faktisk ikke. Audi har nemlig kuttet ut servostyringen for å redusere drivstoff-forbruket. Dette gjør bilen tung å lukeparkere, til tross for smale dekk.

Bilen er har også et stivt demper- og fjæringsoppsett, noe som fører til at den føles temmelig stump og ukomfortabel i hullete bygater. I tillegg har Audi plassert en spoiler tvers over bakruten, noe som hemmer sikten bakover og vanskeliggjør lukeparkeringer. Hvorfor er det ikke en vinduspusser der i stedet, slik det burde vært? Dette er et eksempel på et flott potensiale som dessverre ikke har blitt utnyttet.

Liten drivstofftank

Motor og kjøreegenskaper

Og det finnes flere eksempler i samme lei. Med et forbruk på ned i mot 0,3 liter per mil, kunne A2 1.2 TDI hatt en fantastisk rekkevidde. Med en 40-liters tank ville du for eksempel kunne kjørt omlag 120 mil mellom hver fylling. Det vil si at de fleste kunne nøyd seg med å fylle drivstoff en gang i måneden. Men igjen, for å spare vekt, har Audi valgt en løsning som etter vårt syn ødelegger for bilen. A2 1.2 TDI-tanken rommer kun 21 liter.

Stiv og stutt

Også på landeveien lider bilen under sitt harde oppsett. Hull, smådumper og asfaltkanter merkes godt, noe som kan bli anstrengende i lengden. Vi var heller ikke imponert over styringen, som etter vårt syn burde vært strammere og mer presis. Dessuten bør det nevnes at bilen trakk til venstre ved nødbremsing.

Dette ble mange kilevinker på en gang. La oss se om vi kan finne noe mer positivt når vi kikker nærmere på plass og komfort.

Lik Dinside Motor på Facebook

Siste nytt om Motor! Ønsker du siste nytt fra DinSide Motor rett i innboksen? Meld deg på vårt nyhetsbrev og få de beste sakene tilsendt hver uke.