Motor og kjøreegenskaper

Nitti hestekrefter høres stusselig ut. Likevel kiler det i magen når vi trykker gassen ned i teppet.

Motor og kjøreegenskaper
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Gledessentrumet i hjernen overøses av hyggelige impulser bak rattet i Mini One. Ett hjul i hvert hjørne gir kjøreegenskaper utenom det vanlige – og trass i at vi hater det stive understellet i byen elsker vi det på landeveien.

Som en klegg

Det er nemlig ingen tvil om at livet bak rattet i Mini One er dominert av kjøreglede. Med ett hjul i hvert hjørne lystrer den lille bilen ditt minst vink – og så lenge asfalten er tørr, klynger Mini One seg til den som en klegg til en blodfylt legg. Gjennom den direkte styringen, og det stive understellet, formidles i tillegg hver en ujevnhet, hver en bevegelse. Det er nesten så du kan merke hvordan hver enkelt lamell griper underlaget.

Enkelte vil kjenne frykten

Likevel vil nok enkelte ha problemer med Mini One når tørr asfalt erstattes av forræderisk is og snø. Ved flere anledninger oppdaget vi at bilen fikk tendenser til overstyring – tilsynelatende helt uten å ha blitt provosert. Spesielt guffent var dette ved sporveksel, hvor bakhjulene ble ”hengende” igjen. Resultatet var overstyring ved flere enn en anledning. Også ved innbremsning til svinger oppfører Mini One seg mer lekent enn hva man kan være vant til.

Kontrollerbar

Vi skal ikke legge skjul på at vi trivdes med lekenheten til Mini One, å kontrollere bilen er en lek, men vi har full forståelse for de som hevder at den er litt vel nervøs når Kong Vinter har utdelt sitt hvite visittkort til landskapet. Derfor hadde Mini vokst i våre øyne dersom den hadde hatt elektronisk stabilitetsprogram som standard. Kun anti-spinn, som er standard, hjelper litt, men er dessverre ikke nok.

Lettkjørt og smidig

Motorens nitti hester våkner til liv uten dramatikk, og motoren finner straks en rolig tomgang. Men legg inn første gir, gi gass og motoren belønner deg med et sportslig lydbilde og ikke minst ytelser som matcher. Gassresponsen er knivskarp, og draget jevnt og sterkt over et bredt register – trass i at motoren slett ikke har noe imot å leke seg opp mot turtellerens røde felt. Med et maksimalt dreiemoment på 140 Nm ved 3.000 omdreininger er dessuten Mini One lettkjørt i byen så vel som ved rolig cruising på landeveien.

Forbruket er heller ikke ille. Vi målte et forbruk på 0,9 liter ved aktiv kjøring på snødekte veier. På langkjøring kan du imidlertid kjøre mer økonomisk. Da faller også forbruket til om lag 0,7 liter per mil.

Sprek nitti hester

Motor og kjøreegenskaper

Det er liten tvil om at vi trives med Minis kjøreegenskaper og ikke minst motoren. Sjeldent har vi kjørt en mer potent nittihester. Og for å fordele kreftene til asfalten nyter Mini godt av en lettsjaltet og rimelig presis girkasse. Spesielt er det behagelig å sjalte mellom andre og tredjegir. Skuffende er imidlertid sjaltingen fra fjerde til femte – her mister man nemlig mye av følelsen.

Selv i sin pureste form er altså Mini sportslig som få – men Mini har flere likheter med sportsbiler. Den dårlige plassen og slette komforten.