Motor og kjøreegenskaper

Det er ingen tvil - Volvo har truffet blink med denne kraftkilden, som etter vårt syn har blitt blant de beste dieselmotorene på markedet.

Motor og kjøreegenskaper
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Til tross for at Volvo har svært begrenset erfaring med dieselmotorer for personbiler, har den svenske bilfabrikanten lyktes svært godt. Hvordan har de klart det? Jo, de har for det første laget både blokk og topp i aluminium. I blokken har de, på typisk Volvo-vis, boret fem hull. Disse rommer til sammen 2,4 liter og er utrustet med 20 ventiler. Et felles reservoar (common rail) presser diesel under svært høyt trykk inn sylindrene, mens en turbolader med variabel turbingeometri presser luft inn gjennom de ti innsugventilene.

Sterk 2,4-liter

Ved hjelp av denne teknologien utvikler motoren 340 Newtonmeter ved 1.750 o/min, noe som er gode tall for en 2,4-liter.

Men motoren er ikke bare sterk, den produserer også effekt, nærmere bestemt 163 hestekrefter. Disse er på plass ved 4.000 o/min.

Lavmælt

Det som er langt mer interessant enn de nevnte tallene, er at motoren oppleves som både moderne, sterk og sprek også i praksis. Det første vi la merke til er at motorens støysvake og myke gange, noe som langtfra er selvsagt for dieselmotorer.

Bortsett fra litt risting i kløtsjpedalen er vibrasjoner nærmest fraværende. Og på tomgang og lave turtall hører man knapt at man har en dieselmotor foran torpedoveggen. Ved høyere turtall produserer motoren selvsagt mer lyd, men dette er ikke noe problem. Lyden som trenger inn i kupeen minner nemlig om den vi vanligvis forbinder med bensindrevne V6-motorer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kraftig spark

Motor og kjøreegenskaper

Selv om kraftkilden er støysvak ved lave turtall, trekker den svært godt. Motoren trekker rent allerede fra 1.200 o/min og leverer skikkelig skyv fra 1.700 o/min. Fortsetter du å holde gassen i bunn vil du finne ut at motoren leverer kraft gjennom et svært bredt register. Motoren gir et herlig skyv opp til 3.500 o/min, og trekker også akseptabelt fra 3.500 opp til rødmerkingen ved 4.500 o/min.

Ved aktiv giring sparker det godt i seteryggen når man slipper kløtsjen, i hvert fall i andre og tredje gir, og man blir imponert over hvor uanstrengt den 2,4 liter store motoren flytter rundt på den nesten 1,6 tonn tunge bilen. Gassresponsen er relativt kvikk ved alle turtall.

Gjerrig

Fordi motoren leverer kraft over et så bredt register, er V70 D5 som skapt for forbikjøringer. Og fordi den er så sterk ved lave turtall kan man kjøre svært aktivt uten at forbruket blir avskrekkende. Og siden vi først er inne på forbruk, kan vi fortelle at denne motoren er gjerrig. Vi målte et forbruk på 0,74 liter mil ved aktiv blandet kjøring, noe som er bra med tanke på bilens vekt og størrelse.

Voldsom rekkevidde

Det betyr at bilen, som rommer 70 liter drivstoff, har en rekkevidde på nærmere 100 mil - ved aktiv kjøring. Det vil si at man med letthet kan kjøre tur-retur Oslo-Bergen og mer til hvis man er litt mer forsiktig med gasspedalen enn det vi var. Og apropos langkjøring - i femte gir legger motoren seg pent på 2.000 o/min i 100 kilometer i timen.

Vi legger også til at motoren raskt oppnår driftstemperatur. Dette er nemlig ikke noen selvfølge. Moderne dieselmotorer har nemlig en tendens til å bruke lang tid på å oppnå driftsvarme og vi har vært borti dieseldrevne biler som knapt har klart å levere lunk i varmeapparatet.

Trangt for kløtsjfoten

Girkassen er grei nok og passer motoren godt, selv om vi regner med at en automatkasse ville kledd denne motoren enda bedre. Spaken glir lett i trinn og vi opplevde aldri problemer med å få inn reversen. Vi synes imidlertid at det blir litt trangt for venstrefoten og at kløtsjpedalen burde vært plassert noe lengre til venstre.

Irriterrende sporing

Motor og kjøreegenskaper

Lever så kjøreegenskapene opp til den flotte motoren? Nei, dessverre er det noen småting som ødelegger for ellers plettfrie egenskaper. Bilen er nemlig glad i å spore, spesielt ved gasspådrag. Dette fører til at bilen til stadighet må gjetes, noe som er irriterende og som i verste fall kan føre til ekle situasjoner.

Vi likte heller ikke styringen, som etter vår smak er litt for dvask og upresis. Dette ville i seg selv ikke vært noe stort problem, men blir mer alvorlig når det kombineres med den manglende retningsstabiliteten.

Flotte dempere

Hadde det ikke vært for sporingen og den dvaske styringen, ville vi ha skrytt høylydt av bilens kjøreegenskaper. Blant annet er demper- og fjæroppsett blant de mer vellykkede vi har vært borti. Bilen takler alle slags ujevnheter og svever behagelig over alt fra hullete bygater og brostein til gruslagte skogsveier og vaskebrett.

Stabil ved bremsing

Bilen oppfører seg trygt og stabilt ved svingkjøring og viser ingen tendenser til å komme med hekken ved nedbremsing i sving. Bilen opptrer også svært stabilt ved full nødbrems på rette strekninger, noe som blant annet skyldes den elektroniske bremsekraftfordelingen.

I tillegg er V70 D5 faktisk ganske lettkjørt i byen. Takket være en stor bakrute er nemlig den lange stasjonsvognen overraskende grei å rygge. Svingradiusen kunne imidlertid vært bedre.

Vi har allerede nevnt at V70 D5 har lite standardutstyr. Les mer om plass og komfort her.