Motor og kjøreegenskaper

Stort sett har Freelander hengt litt etter på dette punktet, men den har bra fremkommelighet. Den har til med elektronikk som kontrollerer hastigheten ned bratte kneiker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
image: Motor og kjøreegenskaper
image: Motor og kjøreegenskaper


Vi vet at mange har lyst på Freelander, rett og slett fordi den er tøff. Den lysten blir nok ikke noe svakere nå etter ansiktsløftingen. Fronten har blitt grom og i forhold til konkurrentene fra Japan er dette er langt skritt i riktig retning.

Arbeidssky

Det er ikke noe å legge skjul på. Motoren er fortsatt den samme og som vi har kjørt før. Den har et slagvolum 1,8 liter og yter 117 hestekrefter og 165 newtonmeter. Det er de laveste ytelsestallene i klassen og siden bilen ikke er noe billigere enn konkurrentene, sørger det alene for et stort ras nedover på rangeringen.

Treg

Motoren er også med på å gjøre Freelander tungkjørt. Den akselererer svakt og det virker som om håndbrekket er på når vi ber om akselerasjon til for eksempel en forbikjøring. Selv om maksimalt dreiemoment er på 2.750 omdreininger er det ikke i dette området motoren er sterk. Lavt nede i registeret er det lite krefter og det passer ikke på denne type bil.

Tungbrukt

Girkassen er også med på å gjøre Freelander til en arbeidsom bil å kjøre. Det er tungt å sjalte fra gir til gir og det kreves muskler for å like denne kassen. Det samme gjelder styringen som er tung. Vi må bruke mer krefter enn vi liker, og i tillegg har den dårlig svingradius som gjør vi må svinge på rattet mer enn vanlig.

Imponerer også

Det første punktet som Freelander imponerer på er fremkommelighet. Tidligere har vi satt oss fast på flatmark med Freelander, men nå er den utstyrt med et Traction Control-system som gjør at du kommer deg skikkelig frem. Den er ikke utstyrt med antispinn som fjerner motorkraft, og for å være ærlig så er det ikke det denne bilen trenger heller. Det betyr at det spinner på alle hjul og du freser frem i snøen, og siste bakke opp til den berømte hytta forseres med glans.

Firehjulsdriftsystemet på Freelander er enkelt. Den er utstyrt med en viskositetskobling på mellomakselen som sørger for drift på bakhjulene. Det som også skiller den fra en fullblods terrengbil er at Freelander ikke har lavgir. Det er det ikke mange i klassen som har heller. Subaru Forester er en av de som har lavgir.

Når du skal ned igjen kan du trykke på Hill Descent Controll-knappen å slippe pedalene helt. Da kontrollerer bilen nedoverturen selv.

Fin på veien

Freelander er heller ikke så gal på landeveien. Den har et veigrep som inngir tillit og krenger beskjedent i svingene. Den er også retningsstabil og gir bra tilbakemeldinger.

Oppfriskningen har med andre ord ikke virket så mye for motor og girkasse, men rent visuelt har det gjort underverker. Mer om det finner du på denne lenken.

Lyst til å diskutere?

Besøk vårt debattforum!