Motor og kjøreegenskaper

166 hestekrefter er nok til å gi den gode følelsen av kraftoverskudd. Mazda 6 er også en trivelig bil på krokete veier.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
image: Motor og kjøreegenskaper
image: Motor og kjøreegenskaper


Det er en ganske enkel motor uten særegenheter Mazda har puttet inn i toppversjonen av Mazda 6. Det er ingen turbo eller kompressor, og det mest spesielle er relativt stort slagvolum for en firesylindret motor.

2,3-literen yter 166 hestekrefter ved 6.500 o/min, og leverer et dreiemoment på 207 Nm ved 4.000 o/min. Dette er nok krefter til at den 1.390 kilo tunge stasjonsvognen oppleves som sprek. Forbikjøringer går uproblematisk, og til tross for moderat dreiemoment er det ikke alltid nødvendig med stressede nedgiringer for å lirke seg forbi bilen foran.

Skift for krefter

Skal du ha tilgang til alt av krefter til enhver tid er det imidlertid nødvendig med flittig bruk av girspaken. Særlig i området fra 60 km/t og oppover til 100 km/t gir veksling mellom girene god gevinst i form av effektiv akselerasjon.

Andregiret bringer deg så vidt over 100 km/t, og da viser turtelleren 7.000 o/min. De siste 500 o/min oppleves ikke spesielt effektive, og det er like greit å gire rett i etterkant av effekttoppen.

Ved 100 km/t i femtegir har motoren et turtall rundt 2.800 o/min, og det er lite motorstøy som når kupeen. Selv ved dette turtallet oppleves motoren som fleksibel, og utvekslingen i den femtrinns manuelle girkassen passer godt for norske forhold. Skiftene er presise nok, men girkassen er ikke i stor grad med på å gi en ytterligere sportslig opplevelse av Mazda 6.

Mer enn gjerne

Mazda 6 blir gjerne med på leken ved aktiv kjøring på svingete veier. Til og med ESP-systemet har gode marginer for aktiv kjøring, og selv om det griper brått inn når leken har gått for langt er det på ingen måte hemmende for å tråkle seg gjennom svingete partier. Systemet lar seg deaktivere for de som ønsker det, samtidig er positivt at ESP er standard på denne utgaven av Mazda 6.

Styringen og tilbakemeldingene gjennom den er gode, og det virker som standarddimensjonen 215/45-17 er godt tilpasset potensialet i veigrepet. Dekkene har gummi nok til å ta seg av de skarpeste smådumpene, og gir grep nok til at det er mulig å slippe mye motorkrefter løs selv om svingene kommer tett.

Vi opplevde relativt kraftige dunkelyder i hjulopphenget ved kraftige oppremsinger, et fenomen vi har opplevd også i andre biler i klassen, og det trekker den generelle tilliten ned. Dette er også et problem for de som ikke er vant til å kjøre aktivt, fordi det kan medføre ekstra stress i en nødsituasjon.

Godt førermiljø

image: Motor og kjøreegenskaper
image: Motor og kjøreegenskaper


Denne utgaven er utstyrt med ett elektrisk justerbart førersete som vi aldri ble helt venner med. Problemet for lange personer er at vinkelen på sitteputen økes mest når sitteputen samtidig heves, og da går vinningen litt opp i spinningen. Dessuten er sitteputen i korteste laget. Etter litt krangling med brytere er det likevel mulig å finne en akseptabel kjørestilling, og det dybdejusterbare rattet hjelper godt til. Skinnrattet er godt med delvis perforering av skinnet der det er naturlig å holde hendene.

Rattet har på høyre side justering av fartsholderen og på venstre side styring av musikkanlegget. Det er motsatt av de fleste andre biler, men du blir fort vant til forskjellen. Instrumentene er store og lettleste. Det eneste vi ikke liker er at informasjonen fra kjørecomputeren dukker opp i ett display i midtkonsollen og vi skulle ønske det var mulig å betjene kjørecomputeren uten å slippe rattet.

Les om konklusjon og konkurrenter her.