Motor og kjøreegenskaper

Elektronisk styrte støtdempere eller ei, Volvo XC70 kan fortsatt ikke sies å ha sportslige kjøreegenskaper. Komforten er det imidlertid lite å si på.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
image: Motor og kjøreegenskaper


Vi trodde at elektronisk styrte støtdempere skulle gi XC70 den sportslige snerten bilen har manglet. Men der tok vi feil. For selv om vårt ansiktsløftede eksemplar var utrustet med Four C, fremstår XC70 fortsatt som en duvete og relativt dvask bil.

Komfort- og sportmodus

Four C er ekstrautstyr og koster 13.800 kroner. Biler med Four C har en knapp i dashbordet der førerne kan velge mellom komfort- og sportmodus. Ifølge Volvo skal både styring, gassrespons og ikke minst demperkarakteristikk påvirkes av hvilket valg man gjør.

Det er ikke lenge siden vi testet Opel Astra med tilsvarende teknologi, IDS (Interactive Driving System). Når vi trykket på sport-knappen i denne bilen, merket vi umiddelbart at styringen ble mer direkte, at gassresponsen ble påtagelig kvikkere og at bilen ble stivere og mer sportslig i oppsettet. Med andre ord - valuta for pengene.

Knapt effekt overhodet

image: Motor og kjøreegenskaper


I XC70 derimot, skal du nærmest ha flaks for å merke noen forskjell i det hele tatt. Uansett hvor mange ganger vi trykket på knappen, klarte vi aldri å registrere noen endring i verken styring eller gassrespons. På normal vei opplevde vi heller ingen forskjell i demperkarakteristikken.

Først da vi fikk testet bilen på en skogsvei av humpetitten-slaget merket vi at knappetrykket faktisk hadde en viss innvirkning på bilens oppførsel. Under disse forholdene ble XC70 noe mindre duvete når vi valgte sport-modus. På lukket område fant vi senere også ut at bilen krenger noe mindre ved ekstrem kjøring. Men dette forutsatte altså kjøring helt opp mot og over grensene for hva det elektroniske stabilitetsprogrammet mener er forsvarlig.

Fungerer i R-bilene

image: Motor og kjøreegenskaper


Vi lurte altså lenge på om knappen i det hele tatt var koblet til noe som helst. Dette overrasket oss. I R-utgavene av S60 og V70 fungerer nemlig systemet utmerket, i den forstand at bilene virkelig endrer karakter avhengig av om man velger comfort-, sport- eller advanced-modus.

Det ironiske er at XC70 i langt større grad enn S60 og V70 har behov for å få strammet opp kjøreegenskapene. Derfor blir det enda mer mystisk at Volvo ikke har gått grundigere til verks.

Bedre over små ujevnheter

Sist gang vi testet XC70 hadde bilen visse problemer med skarpe ujevnheter. Denne gangen opplevde vi imidlertid at hjulopphenget taklet både hull og småhumper på en god måte. Dermed ser det ut til at Four C-demperne ikke er fullstendig bortkastede.

Komfortabel

image: Motor og kjøreegenskaper


Det er åpenbart at Volvo hadde det amerikanske markedet i mente da de utviklet XC70. XC70 er nemlig en svært komfortabel langturbil. Bilen formelig svever avgårde bortover landeveien og den lange fjæringsveien sørger for at alt fra telehiv til fartsdumper pareres uten at passasjerene lider noen overlast. Ikke minst er kjøring på typiske hytteveier en fryd med denne bilen.

Upresist

Baksiden av medaljen er at bilen duver og krenger så mye at det hele oppleves som dvaskt og upresist. En relativt slapp styring underbygger inntrykket av en bil som ikke egner seg spesielt godt for sportslig kjøring. Faktisk har vi kjørt flere SUVer som oppleves som mer sportslige enn XC70.

Rask Haldex-kobling

image: Motor og kjøreegenskaper


Fremkommeligheten er det imidlertid ingen ting å si på. Den elektronisk styrte Haldex-koblingen sørger for at bakhjulene ved behov kobles inn nærmest umiddelbart. Og bakkeklaringen er stor nok til at hjulsporene kan være relativt dype før understellet tar nedi kulen i midten.

Bremsene er også førsteklasses. Selv om XC70 krenger og duver mye under kjøring, opptrer bilen svært stabilt ved harde innbremsinger.

Lavt forbruk

Vårt testeksemplar var utrustet med Volvos 2,4-liters rekkediesel. Denne har fått grundige omtaler tidligere, men vi gjentar at motoren yter 163 hestekrefter og 340 Nm og leverer et flott skyv fra 1.500 o/min og ut mot rødmerkingen ved 4.600 o/min. Forbruket er fullt akseptabelt, med manuell girkasse nøyer motoren seg med 0,75 liter per mil ved blandet kjøring. Også med 5-trinns automatgirkasse er forbruket lavt - 0,84 liter per mil.

Full kontroll

image: Motor og kjøreegenskaper


Vi disponerte automatkassen, som betjenes via en uvanlig stram og presis sjaltegate. Ved å vippe spaken til side kan man gire manuelt, i ordets rette forstand. Volvo er nemlig en av svært få bilprodusenter som stoler nok på sine kunder til å gi dem full kontroll. Det innebærer at girkassen ikke girer ned ved kickdown og at man om ønskelig kan presse motoren forbi rødmerkingen uten at den girer opp.

Mange av Volvos konkurrenter leverer i dag 6-trinns girkasser, men vi følte ikke noe stort savn etter et sjette trinn. For eksempel legger turtellernålen seg pent på 2.100 omdreininger i 100 kilometer i timen.

Tungstartet

image: Motor og kjøreegenskaper


Helt perfekte er imidlertid verken motor eller girkasse. Motoren vi disponerte denne gangen var tungstartet om morgenen, selv om vi tok oss tid til å la glødepluggen gjøre jobben sin. Volvo har heller ikke klart å eliminere de typiske dieselvibrasjonene ved tomgang. Riktignok merkes ikke vibrasjoner i verken pedaler eller girspak. Men kjenner man etter vil man legge merke til at motorens bevegelser forplanter seg til ratt og sittepute.

Treg fra stillestående

Girkassen sjalter i utgangspunktet både komfortabelt og raskt, men bruker litt for lang tid på lete seg frem til riktig gir etter harde nedbremsinger. Momentomformeren er åpenbart også redd for å slippe alle kreftene fra motoren rett inn i girkassen, noe som resulterer i at bilen blir treg fra stillestående.

Les mer om plass og komfort her.