Motor og kjøreegenskaper

Vi har skrytt mye av CR-V, og det er fortjent. Nå har den også fått den motoren mange har spurt etter. Dette er dieselverstingen i klassen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
image: Motor og kjøreegenskaper
image: Motor og kjøreegenskaper
image: Motor og kjøreegenskaper


Honda er kjent for å lage gode motorer og de behersker tekniske løsninger som svært få andre gjør. For eksempel har S2000 en toliters firesylindret motor som strekker seg til hele 9.000 omdreininger i minuttet! I denne testen skal vi holde oss på et noe lavere turtall, men testkjøringen av CR-V diesel har overbevist oss om at den nye dieselmotoren lever opp til inntrykket vi sitter med fra før.

Støysvak

Den første gode opplevelsen får du når du starter motoren. Knattring og vibrasjoner er det lite av. "Diesellyden" er svak og selv på tomgang hører du nesten bare et lavmælt sus fra motorrommet. Med en gang turtelleren passerer 1.000 omdreininger er det ingen dieselstøy igjen. Det samme gjelder i fart. Det er kun på høye turtall, over 4.000 omdreininger, at dette er et problem, og selv om den tillater 5.000 omdreininger er det ikke noe poeng å bruke dette siste turtallsområdet som også innbefatter deler av rødmerkingen.

Turtallsvillig og sterk

Selv om vi mener det er greit å gi seg på 4.000 omdreininger kaller vi dette en turtallsvillig dieselmotor. Den trekker godt fra 1.800 omdreininger og du har et heftig dreiemoment fra 2- til 4.000. Her har du mye krefter til disposisjon og motoren jobber lett og energisk. Dieselmotoren i CR-V har ikke en flat dreiemomentskurve. Den har et toppunkt ved 2.000 omdreininger og faller så forsiktig. Dette i motsetning til en del andre dieselmotorer som har en flat kurve i et visst intervall og et kraftig fall i krefter etter det. I CR-V avtar det mye mer forsiktig.

Det store slagvolumet på 2,2-liter hjelper til med å skape det gode bunnndraget. Det merker du i sjettegir. På 2.000 omdreininger er farten 100 kilometer i timen, og ved ytterligere gasspådrag øker farten akseptabelt.

Gode prestasjoner

Selv om akselerasjonsøvelsen fra 0 til 100 ikke er den mest interessante sier ytelsene endel om hva motoren orker. Av konkurrentene er Nissan X-Trail 2.2 Dci raskest med en tid på 11,5 sekunder på nevnte øvelse. Resten av følget ligger på tall fra 13,8 til 14,9. Med andre ord ganske stusselig. Testbilen klarer dette på 10,6 sekunder. Mellomregisteret er også imponerende. Dette er en bil som går fort og har ytelser som gjør bilen til litt mer enn et transportmiddel. Den er morsom å kjøre.

Forhjulstrekk

Det kan diskuteres lenge hvilket firehjulsdriftsystem som er det beste. Entusiaster vil ha terrengbiler med reduksjonsgir, differensialsperrer og annet tungt utstyr som gjør at bilen er i stand til å krysse Sahara eller lignende. I CR-V har man valgt den helt motsatte løsningen, nemlig å gjøre firehjulsdriften så lett og enkel som mulig. I utgangspunktet har CR-V forhjulstrekk og bakhjulene kobler seg på ved behov. Noen grøsser kanskje av dette, men vi regner med at det reduserer drivstofforbruket og øker ytelsene fordi bilen er lettere og drivlinja stjeler mindre effekt. Vi har kjørt CR-V gjennom klin og gørr tidligere og systemet fungerer greit. Du kommer deg frem og systemet gjør jobben bra så lenge du befinner deg på en eller annen type vei. Ulempen med systemet er at det ikke forbedrer kjøreegenskapene i fart og det begrenser hvor tung tilhenger du kan trekkke. CR-V stopper på 1.500 kilo tilengervekt, mens for eksempel Nissan X-Trail og Land Rover Freelander kan trekke 2 tonn.

ESP

Det heter ikke det hos Honda, men vi kaller det det likevel. På Hondaspråket heter det VSA (Vehicle Stability Assist) og gjør den samme jobben som ESP. Systemet er standard på alle CR-V-modeller og gjør at sladding og skrenser effektivt hentes inn. Derimot når du skal klore deg frem de siste meterne til hytta kan systemet deaktiveres slik at du får mest mulig effekt til hjulene uansett.

God på veien

Honda CR-V fungerer bra også med denne motoren. Den oppleves som litt sportslig, men ikke nevneverdig ubehagelig. Den er retningsstabil, og hvis du bretter opp ermene for å ta den litt hardt gjennom noen hårnålssvinger vil du oppleve en nøytral og forutsigbar oppførsel. Hjuloppheng taklet de utfordringene vi valgte å utsette bilen for og man kan egentlig bare la det stå til og gi på, selv på dårlige veier med både dumper og hull. Den oppleves også som lettkjørt og oversiktlig når det er trangt og klønete og komme seg frem.

Det er flere som vil være med i denne klassen, og litt om alternativene finner du her.