Motor og kjøreegenskaper

Alfa Romeo 159 er en tung bil, noe som betyr at motoren aldri kommer helt til sin rett. Girkasse og styring er blant klassens beste, noe som sammen med gode kjøreegenskaper resulterer i ektefølt kjøreglede.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
image: Motor og kjøreegenskaper


Alfa Romeo setter sin ære i å være litt spesielle - på godt og vondt. For eksempel er det vel ingen andre som bruker bokstaven J i sine tre-bokstav-fortkortelser. Alfa Romeo har imidlertid valgt å bruke denne bokstaven både på dieselmotorene - JTD - og bensinmotorene - JTS. J står for Jet, T står for Thrust og S står for - hold deg fast - Stoichiometric. Det Alfa Romeo forsøker å si, er at motoren er utrustet med direkte innsprøytning, noe som betyr at bensinen skytes rett inn i sylindrene via egne dyser - slik vi kjenner fra dieselmotorene. 1,9-literen har i tillegg variable tider på både innsug- og utblåsingsventilene.

160 hestekrefter

Resultatet er 160 hestekrefter ved 6.500 omdreininger, noe som er uvanlig høy effekt for en selvpustende, firesylindret motor med bare 1,9 liter slagvolum. Dreiemomentet er imidlertid ikke like voldsomt. Maksimalt dreiemoment er 190 newtonmeter og denne kraften er ikke på plass før ved 4.500 omdreininger. Disse tallene avslører at det er en turtallsmotor vi her snakker om. Vanligvis er selvpustende motorer med tilsvarende slagvolum satt opp til å yte maksimalt dreiemoment ved mellom 3.500 og 4.000 omdreininger.

Turtallsmotorer er selvsagt artige ved aktiv kjøring. I det daglige vil imidlertid de fleste foretrekke en motor som leverer mye kraft også ved lavere turtall.

Tung bil

image: Motor og kjøreegenskaper


Nå må det understrekes at denne motoren ikke er det verste eksempelet på at høy effekt ved høye turtall går på bekostning av mellomregisteret. Hadde denne motoren for eksempel befunnet seg i en BMW 3-serie, hadde man sannsynligvis aldri savnet kraft. Problemet er at 159 veier hele 1.555 kilo. En BMW 320i veier til sammenligning 1.320 kilo - altså 235 kilo mindre. Nå er jo som nevnt 159 en større bil enn BMW 3-serie, men det endrer ikke faktum - 159 er tung.

9,7 sekunder

Derfor opplevde vi å savne kraft i de midlere delene av registeret. Den høye vekten er også årsaken til at bilen, sine 160 hestekrefter til tross, bruker 9,7 sekunder på øvelsen 0 til 100 og at motoren slurper unna 0,87 liter bensin per mil ved blandet kjøring. Verken akselerasjons- og forbrukstallene hevder seg spesielt godt sammenlignet med de beste konkurrentene.

Pent lydbilde

Når det er sagt, må det imidlertid understrekes at det kan sies svært mye pent om denne motoren, som befinner seg i et nydelig motorrom - under et panser som løftes via to gassdempere. For det første produserer kraftkilden en herlig motorlyd til rekkefirer å være. I tillegg har motoren "personlighet", i den forstand at den opererer med to taktendringer. Det første taktskiftet er på plass ved 1.750 omdreininger og det andre kommer når nålen passerer 4.250. Derfra og ut til rødmerkingen ved 6.500 omdreininger våkner motoren virkelig til liv og skaper en akselerasjon og et lydbilde som medvirker til at det blir mulig å tilgi et noe svakt mellomregister.

Fin gasspedal

image: Motor og kjøreegenskaper


1.9 JTS-motoren skal også berømmes for sin gassrespons, som er svært kvikk. I tillegg har Alfa Romeo utviklet en tung og deilig gasspedal som på en uvanlig god måte formidler kontakt mellom høyrefot og kraftkilde.

Umulig å kvele

Etter hvert fant vi også ut at Alfa Romeo er gode på motorstyring. Denne motoren er nemlig på det nærmeste umulig å kvele. Etter å utfordret motoren på diverse måter forsøkte vi til slutt å legge inn tredjegiret i oppoverbakke. Deretter slapp vi gasspedalen slik at turtallet etter hvert sank til tomgang. Hastigheten var da 13 kilometer i timen, men motoren evnet fortsatt å trekke bilen oppover bakken. Så trykket vi gasspedalen plutselig og brutalt i gulvet, noe som vanligvis ville ha resultert i kveling. Men ikke her. Selvsagt oppsto ingen akselerasjon å snakke om, men motoren økte turtallet, sakte men sikkert. Bra, Alfa Romeo.

Vi har allerede nevnt at forbruket er høyt. En 70-liters drivstofftank kompenserer imidlertid for den tørste motoren, slik at den teoretiske rekkevidden kommer opp i 80 mil.

Nærmest perfekt girkasse

image: Motor og kjøreegenskaper


Alfa 159 leveres med en sekstrinns manuell girkasse. Denne er nærmest perfekt. Den skinntrukne girspakkulen ligger godt i hånden og den korte spaken beveger seg lett i trinn. Avstanden mellom de ulike trinnene er kort, noe som gir en sportslig følelse. Sjettegiret er relativt lavt drevet, men turtallet blir likevel liggende på akseptable 2.750 omdreininger i 100 km/t.

Rar kløtsjpedal

Når vi først er inne på girkassen passer det å nevne et par poenger vedrørende pedalene. Vi opplevde nemlig kløtsjpedalen som litt rar, i den forstand at den tidvis har en litt treg retur etter at den har vært trykket i bunn. Dette medfører ikke noe egentlig problem, men gir altså en litt rar følelse.

image: Motor og kjøreegenskaper


Det som er verre, er at tøymatten i førerfotbrønnen er dårlig festet. I tillegg er den så høy at den tidvis blir med frem når førerstolen justeres. Etter hvert kan det ende opp med at fremre del av fotmatten holder igjen kløtsjpedalen i indre stilling, slik at denne ikke vil returnere i det hele tatt. Dette er et av få eksempler på at Alfa Romeo fortsatt ikke er nøye nok når det kommer til detaljarbeidet.

Må holde én pedal nede

159-nøkkelen er blant de barskeste bilnøklene vi har vært borti. Denne puttes inn i en slisse i dashbordet og motoren startes ved å trykke på en knapp. For å få startet motoren må enten kløtsj- eller bremsepedalen holdes inne, noe som sikkert har sin begrunnelse i sikkerhetshensyn. Dette er imidlertid irriterende på vinterstid, da mange av oss liker å starte bilen mens vi skraper rutene.

Kjørebil

image: Motor og kjøreegenskaper


Akkurat som det er udiskutabelt at Alfa Romeo kan design, så er det liten tvil om at Alfa Romeo er gode til å lage biler med underholdende kjøreegenskaper - forhjulsdrift til tross. 159 er intet unntak fra denne regelen - dette er en skikkelig kjørebil. For det første har den en uvanlig direkte og presis styring, for det andre har den et flott hjuloppheng. Sporvidden er som nevnt uvanlig bred, noe som medvirker til at bilen oppleves som stor og stødig i høye hastigheter. Bilen sitter svært godt i svingene og det fine hjulopphenget holder følge nærmest uansett hvor utfordrende underlaget blir. Karosseriet oppleves som stivt og interiøret som godt sammenskrudd. Dermed slipper man unna knirking og ulyder når bilen brukes for det den er verdt.

Udramatisk lastvekselreaksjon

159 er i tillegg godt balansert, og utmerker seg ved at den kan provoseres svært hardt før den slipper på for- eller bakhjul. Selv når bilen provoseres ved plutselig gasspedal-slipp i sving, er lastvekselreaksjonen udramatisk. Antispinn-systemet er svært effektivt, noe som sørger for at forhjulene holder linjen også ved fullt gasspådrag i kurver. Det elektroniske stabilitetsprogrammet (ESP, VDC på Alfa-språk) har et sportslig oppsett, men gjør jobben når det blir nødvendig. Om ønskelig kan det kobles helt ut.

"3-serie med forhjulsdrift"

image: Motor og kjøreegenskaper


Den skarpe styringen og det fine hjulopphenget sørger for at 159 blir synonymt med kjøreglede. Hadde bilen vært bakhjulsdrevet ville den sannsynligvis kunne målt seg med klasselederen på dette området; BMW 3-serie. Samtidig som bilen er sportslig, er den også svært komfortabel. Det betyr at 159 har et hjuloppheng som kan måle seg med de beste i klassen.

Kan bli sporete

Noen svakheter må imidlertid nevnes. I likhet med mange andre forhjulsdrevne biler kan også 159 bli litt sporete ved gasspådrag på dårlig underlag, spesielt der asfalten er preget av hjulspor. 159 oppleves dermed ikke som like forutsigbar og selvsikker som bak- og firehjulsdrevne konkurrenter. I tillegg er svingradien dårlig, noe som betyr at en ikke er blant de beste når det kommer til parkering, U-svinger og andre typiske manøver-utfordringer.

Bremseredskap ikke perfekt

image: Motor og kjøreegenskaper


Heller ikke bremseredskapen er klasseledende. Riktignok er bremsene kvikke og kraftige samtidig som bremsekraften er lett å dosere. Bilen oppfører seg også stabilt ved harde innbremsinger på asfalt. Når underlaget blir giftig derimot, blir 159 både vimsete og usikker. Bremsekraftfordeleren har sin fulle hyre med å holde bilen på rett kurs, og lykkes ikke alltid i sine bestrebelser der underlaget preges av is og snø med innslag av bar asfalt.

Aggressiv beltevarsler

Akustisk håndbrekkvarsler er på plass, men er litt for beskjeden - i motsetning til den aggressive beltevarsleren. Kun et enkelt pip informerer om at føreren er i ferd med å slite ut bakbremsene.

Alfa Romeo er ikke bare gode på vakre karosseri-plater. Også denne bilens interiør er en nytelse. Les mer om interiør, plass og komfort her.