Både Coupé, Cabrio og Countryman er forholdsvis nye modeller. Man kan egentlig si at Paceman fyller et slags hull mellom den praktiske og SUV-aktige Countryman og lille, sportslige Coupé. I likhet med Countryman snakker vi imidlertid om en bil som er litt høyere og større enn de andre modellene.

Vi kjørte topputgaven Cooper S ALL4, hvilket innebærer en 1,6-liters turbomotor med 184 hester og firehjulsdrift. Prisen for denne utgaven starter på 387.000 kroner. Det finnes også billigere utgaver, med mindre motor og forhjulsdrift. Da starter prisene på 280.000 kroner.

Prøvekjørt: Mini Roadster

På vei og i bakke

Vi fikk anledning både til å kjøre Paceman under normale omstendigheter på norske veier og i en slags slalåmløype tilrettelagt av Mini-importøren (da var det dieselutgaven Cooper D vi rattet). Og vi kan berolige med en gang. Det er fortsatt masse Mini-følelse og kjøreglede i denne bilen.

Paceman er svært underholdende på skikkelig vinterføre Foto: Cato Steinsvåg

Designmessig er Paceman ganske unik, med sin blanding av SUV- og kupé-elementer. Likevel er bilen tydelig en Mini. Det gjelder også i stor grad innvendig, hvor kjente ting som det store runde speedometeret og alle vippebryterne fortsatt er på plass. Man kan like det eller ikke, men vi syns det er tøft, og det gir et eksklusivt inntrykk.

Fireseter

Paceman er en ren fireseter, og baksetene er to individuelle seter. Det gjør at man sitter forbausende godt bak der, i alle fall om man selv og personen foran ikke er spesielt storvokste. Personer opptil 175-180 centimeter sitter godt i baksetet med tilsvarende storvokste foran seg. Denne er altså klart romsligere enn en vanlig Mini. Bagasjerommet er også betydelig større med sine 330 liter. Det er godt småbilnivå. Tre dører er imidlertid fortsatt ikke særlig praktisk, om man sammenligner med Contryman og Clubman.

Kjøreegenskaper

På veien er karakteren umiskjennelig Mini. Det betyr en svært direkte styring og en balanse som ligger mellom det nøytrale og lett overstyrte. I tillegg er karosserikontrollen meget god og bilen kjennes fast og sikker også når den presses hardt, uten å bli ukomfortabel.

Annonsørinnhold

I kveld kan man vinne inntil 20 millioner!

Skal man være pirkete, merker man likevel at det er litt ekstra masse i sving i forhold til de mindre Mini-utgavene, og at tyngdepunktet er hakket høyere. Forskjellen er likevel overraskende liten, og Paceman kjører uansett bedre enn de fleste småbiler. Å sammenligne denne bilen med andre SUVer blir derfor ganske søkt når vi ser på kjøreegenskaper på vei. På vinteren er dette uansett den morsomste Minien på grunn av firehjulsdriften.

Firehjulsdrift

Firehjulsdriftssystemet fikk vi prøvd både av og på veien, og det overbeviser med en karakter som er like leken som bilen. Kreftene fordeles sømløst mellom akslingene med en elektromekanisk differensial i midten avhengig av kjøreforholdene. Under vanlig kjøring optimeres drivstoffeffektiviteten, men opptil 50 prosent av kreftene kan likevel sendes bakover. Under ekstreme forhold kan faktisk 100 prosent av kreftene sendes til bakhjulene. I tillegg sitter det en elektronisk differensialbrems på forhjulene som aktiveres når du slår av ESP-systemet.

Vinterens vinnere

I praksis oppleves systemet svært kjapt, lettkjørt og morsomt. Her er det ikke treg forbindelse og understyring i flere sekunder som gjelder. Man kan lett gasse bilen ut i sladd, om det er det man ønsker. Vi nevner det fordi det sier noe om hvordan systemet oppleves når forholdene er krevende.

Sterk, men ikke vill

Med Cooper S-motoren har man i tillegg rikelig med krefter på alle turtall. 0-100 går på 7,8 sekunder og det gjør at bilen oppleves sprek. Og sterk, takket være dreiemomentet på 240 newtonmeter over store deler at turtallsregisteret. Men den ekstra vekten sammenlignet med de mindre Mini-modellene gjør at noe av råskapen i denne motoren forsvinner litt. Den er sprek, men ikke like vilter som eksempelvis vanlige Mini Cooper S. Så skal det da også sies at vår testbil var veldig fersk og ikke ferdig innkjørt.

Velg manuelt gir

Vi kjørte bilen med en sekstrinns manuell girkasse. Det finnes en automatkasse også, men i denne bilen er manuelt gir best egnet i våre øyne. Automatkassen er også svært kostbar med et pristillegg på 55.000 kroner.

Forbruket for den manuelle versjonen ligger på 0,67 liter, med et CO2-utslipp på 157 gram, hvilket er greit nok med tanke på ytelsene og firehjulsdriften, men heller ikke veldig imponerende.

Vanskelig å finne konkurrenter

I praksis har denne bilen ingen direkte konkurrenter. Det nærmeste man kommer er kanskje Audi Q3, eller A1. Eller BMW X1 og faktisk Nissan Juke. Men ingen treffer helt det segmentet Paceman befinner seg i. Mange vil nok vurdere andre Mini-modeller, og da er det Countryman som ligger nærmest. Den er mer praktisk, men mangler samtidig noe av særpreget og sportsligheten til Paceman.

De mindre Mini-modellene er på den andre siden enda sportsligere, men de mangler firehjulsdriften og noen av de praktiske egenskapene, med unntak av Clubman. Og firehjulsdriften løfter virkelig denne bilen, så Paceman er slett ikke dum. Det blir en sterk 5'er.