Foto: Autofil
Foto: AutofilVis mer

Mercedes-Benz E-Klasse (2002)

Taxifolket (og redaktøren) har talt: Mercedes er best – både som ny og brukt. Vi andre er likevel skeptiske, blant annet med tanke på rust. Men kan det vise seg at sjefen og drosjekuskene har noen poenger?

Trenger du mye plass når du skal kjøpe ny stasjonsvogn, kommer du ikke utenom Mercedes E-klasse. Ingen annen bil i klassen sluker mer enn denne: Fra imponerende 600 liter og til 1975 liter bagasje med setene nedlagt. Modellen med internkoden W210 kom som stasjonsvogn i 1996 og gikk fram til 2002, med en facelift som kom i år 2000. I 2001 fikk den endelig rattjustering på plass.

LES OGSÅ:

Foto: Autofil Vis mer

Motorutvalget var bra og strakte seg fra en 2-liters bensinmotor på 136 hester og en 2,2-liters dieselmotor på fattige 95 hester, til den digre AMG-versjonen med V8-motor på 5,5-liter og 354 hk og samt en stor rekkeseksdiesel på 3-liter og 197 hk. Gjennom hele produksjonstiden var det utvikling og tilvekst av nye motorer. E-klassen var også tilgjengelig med firehjulstrekk som Mercedes kaller 4Matic.

Foto: Autofil Vis mer

Her er det høy komfort, og du sitter igjen med et litt tungt og sedat inntrykk etter noen svinger. Uten tvil en langtursbil av de sjeldne! Den er en svært stillegående milsluker, men den egner seg ikke like godt for kjappe svinger som for eksempel en BMW 5-serie. Til det er understellet for mykt og styringen for ullen. Dieselmotoren på 143 hester er en fin sak som yter bra når den får opp dampen. Den kler bilen og kjørefølelsen meget godt.

Foto: Autofil Vis mer

Interiør
I Mercedes hersker det gjerne en spesiell stemning anført av det korrekte og eksklusive interiøret. Bortsett den enarmete kombiløsningen med vindusvisker og blinklys i ett, virker alt logisk plassert, elegant utført og slitesterkt. I forsetene sitter du dypt og mykt. Bakseteplassen er helt i toppklasse, selv tre voksne får plass i det flate og store baksetet. Og bagasjeromstørrelsen nevnte vi vel…?

Foto: Autofil Vis mer

Oppsummering
Å skulle omtale E-klasse uten å komme inn på ordet ”taxi”, virker umulig. Svært mange av disse bilene har nemlig ruslet rundt som nettopp det. Ellers var det velsituerte førstegangseiere, hovedsakelig menn som kjøpte den som ny. Som regel hadde de også stor familie og et visst plassbehov.

At mange biler er bruktimportert og at modellen generelt har slitt med mye rustproblemer, har påført riper i omdømmet. De fleste rustproblemene er utført som garantisaker, og stort sett er E-klassen fortsatt kjent for god kvalitet og som en luksusbil som ligger over de vanlige ”smør og brød-bilene”. Det er bare å velge og vrake blant biler, for utvalget er hinsides enormt. Nedslitte eks-taxier med en halv million kilometer bak seg får du fra under 50 000 kroner. Men du bør legge i mer penger, helst minst 100 000 kroner. Da er du sikrere på å få en bil med servicehistorie og noenlunde bra tilstand.

Diesel er nesten en selvfølge i disse bilene, og vi anbefaler deg å gå for en så ny CDI-motor som mulig. Gjerne en 220 CDI, men sørg da for å finne fra 2000-utgaven hvor den fikk en oppgradering fra 125 til 143 hk og mer dreiemoment. Da ligger prisene på rundt 150 000 kroner. Utstyret varierer om du går for Classic, Elegance eller Avantgarde-versjon – vi anbefaler en av de to sistnevnte. Avantgarde er også senket noe og gir litt mer sporty egenskaper.

Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil

Testresultat

Mercedes-Benz E220 CDI (2002)

Masse plass, bra komfort og slitesterke motorer

Mye bruktimport og ujevn kvalitet