Ukens veteran: 1972 Ford Granada 3000 GXL

Med denne er du garantert kongen i gata – selv i dag

På syttitallet fikk nordmenn virkelig øynene opp for luksuriøse familiebiler. Noe av det aller tøffeste du kunne eie i så måte, var Ford Granada 3000 GXL.

FORD GRANADA 3000 GXL: Eier Per-Erik Halvorsen har lagt mange timer i restaurering og delejakt for å få bilen så pen og original som den fremstår i dag. Foto: Stein Inge Stølen
FORD GRANADA 3000 GXL: Eier Per-Erik Halvorsen har lagt mange timer i restaurering og delejakt for å få bilen så pen og original som den fremstår i dag. Foto: Stein Inge Stølen Vis mer

Syttitallet var et tiår som på mange måter forandret Norge. Oljekrisen, som fulgte i kjølvannet av Jom Kippur-krigen i 1973, satte en støkk i de fleste. Det tok likevel ikke lang tid før optimismen ikke bare var tilbake, men oversteg alle tidligere nivåer.

Oljeinntektene veltet inn, og den teknologiske utviklingen skjøt fart, med en datarevolusjon i periskopet og konservativ etterkrigstankegang trygt plantet i akterspeilet.

På bilfronten var revolusjonen allerede i gang. På den lavere enden av prisskalaen måtte Bobla se seg slått av moderne bensingjerrige japanere med flott design, god plass og lave priser. Likevel var det ikke økonomibilene som skulle toppe salgslistene dette tiåret.

Tvert imot; fra 1971 tronet Volvo med sin 140-serie, en drømmebil for familien, som slett ikke var blant de billigste. Da oppfølgeren 240 dukket opp og faset ut forgjengeren, fortsatte salgsfesten med en topp i 1977 på over 10.000 solgte eksemplarer.

Volvo 145, den norske herregårdsdrømmen, kan du lese om her.

NY FARGE: Det eneste 
Per-Erik har endret, er lakken. Før var den grå, nå har den fått Granada-fargen «Hellblau». Foto: Stein Inge Stølen
NY FARGE: Det eneste Per-Erik har endret, er lakken. Før var den grå, nå har den fått Granada-fargen «Hellblau». Foto: Stein Inge Stølen Vis mer

Tofrontskrigen

Dette var syttitallet i et nøtteskall. Etablerte familier hadde bedre økonomi enn noen gang tidligere og kunne virkelig slå på stortromma når de skulle kjøpe bil. Tro nemlig ikke at Volvo 240-salget var et unikt fenomen, slik Bobla var på sekstitallet. For på de påfølgende plassene på salgslistene fulgte like dyre og luksuriøse familievogner, på rad og rekke.

TRE LITER UTEN INNSPRØYTNING: Den store sekseren får tennvæske foret gjennom en Weber-forgasser. Dette gir nærmere 140 gode, gammeldagse hestekrefter og 235 Nm. Null til hundre går unna på rund ti sekunder. Foto: Stein Inge Stølen
TRE LITER UTEN INNSPRØYTNING: Den store sekseren får tennvæske foret gjennom en Weber-forgasser. Dette gir nærmere 140 gode, gammeldagse hestekrefter og 235 Nm. Null til hundre går unna på rund ti sekunder. Foto: Stein Inge Stølen Vis mer

Den som utfordret 240 i størst grad, var Ford Granada. I 1977 havnet nesten 9.000 eksemplarer på norske veger, noe som gjorde den omtrent like vanlig å se som Volvoen.

Nordmenn hadde samtidig et mye sterkere forhold til merkevaren Ford på den tiden, enn vi har i dag. Mye kommer av den noe kuriøse tofrontskrigen de utkjempet, med produksjon av forskjellige modeller i Tyskland og England.

Köln-Fordene markerte seg i familiesegmentet, allerede fra femtitallet med Taunus G13, til den forhjulsdrevne Taunus P4 i 1962 og videre til P6 i 1966. Samtidig gjorde britene stor suksess med Ford Anglia og Cortina MK1 og MK2.

TYSK LUKSUS: Automatgir, 
servostyring og fabrikkmontert 
Blaupunkt-radio setter stemningen. Foto: Stein Inge Stølen
TYSK LUKSUS: Automatgir, servostyring og fabrikkmontert Blaupunkt-radio setter stemningen. Foto: Stein Inge Stølen Vis mer

Oppkalt etter spansk by

Først på slutten av sekstitallet begynte Ford å synkronisere utviklings-avdelingene mellom England og Tyskland. Det første synlige resultatet var suksessmodellen Escort, tett fulgt av P6-erstatteren Taunus TC. Men også på luksusfronten skulle tankene etter hvert forenes.

Frem til 70-tallet hadde Taunus-familien, populært kalt M-Fordene, også omfattet en mer eksklusiv storbil. Denne fikk oddetall i stedet for partall i designasjonen, og er kjent som P3 (1960-63), P5 (1964-67) og P7 (1967-71). Disse hadde et helt eget design og var utstyrt med større motorer og mer utstyr enn de øvrige Taunus-modellene.

Men da P7 var moden for utskiftning, valgte de å skille ut varianten til en egen modell, som også ville erstatte den britiske storbilen Zephyr MKIV. Da de skulle døpe modellen, fortsatte de en trend som ble startet med Ford Cortina, nemlig å låne navn fra en europeisk by. Denne gangen falt valget på en spansk provinshovedstad ved foten av Sierra Nevada-fjellene: Granada.

DETALJ: 1972 Ford Granada 3000 GXL
DETALJ: 1972 Ford Granada 3000 GXL
DETALJ: 1972 Ford Granada 3000 GXL
DETALJ: 1972 Ford Granada 3000 GXL
DETALJ: 1972 Ford Granada 3000 GXL
DETALJ: 1972 Ford Granada 3000 GXL
DETALJ: 1972 Ford Granada 3000 GXL

E’kje nåke Lada

I dag er bilen foreviget gjennom Vassendgutanes sang med samme navn, som tydelig proklamerer «For ej kjøyre Granada, jada, ja det e’kje nåke Lada». Som svoren Lada-entusiast kan nok ikke undertegnede skrive under på budskapet, men poenget er likevel tydelig: En Granada er gjeve saker, selv 30-40 år etter at modellen ble produsert.

Hvis du var en av de heldige som kunne hente ut en splitter ny Granada i 1972, da var du kongen i gata og kunne kanskje til og med høste misunnelige blikk fra naboen med Volvo 240. Men hvis du kom kjørende i toppmodellen 3000 GXL, med 3-liters V6-motor og nærmere 140 hestekrefter, da hadde du hele bygda under dine føtter.

Når vi tar Per-Erik Halvorsens strøkne eksemplar i nærmere øyesyn, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor. Disse tidlige kupé-utgavene er noe helt for seg selv, med utpregede Cola-flaskelinjer som får den til å se barsk og lettbeint ut, på en og samme tid. Dette designtrekket ble fjernet i 1974 og erstattet med rette og mer moderne linjer, som dessverre også eliminerte mye av særpreget.

LEKRE DETALJER: Du vil bruke lang tid på å fordøye alle godbitene i eksteriør og interiør. Foto: Stein Inge Stølen
LEKRE DETALJER: Du vil bruke lang tid på å fordøye alle godbitene i eksteriør og interiør. Foto: Stein Inge Stølen Vis mer

Representasjonsbil

Denne bilen ble solgt ny av Finstad Autoco på Sandvika til daglig leder ved Slidre Bruk i Valdres. Han brukte den som representasjonsbil, noe som gjorde den unike Forden svært godt kjent i traktene. Den forble i familien i mange år, selv etter at eieren sluttet å bruke den aktivt. Da Per-Erik overtok bilen, hadde den stått lagret i 18 år, og formelig skrek etter å bli tatt hånd om.

- Det måtte mye jobb til for å få den tilbake i skikkelig stand, forteller han. To år med rustsveising og jakt etter sjeldne deler, måtte til. Per-Erik bestemte seg også for å bytte farge, fra originalt stålgrå til en annen original Ford-farge, kalt Hellblau. Resultatet er det lite å utsette på.

LEGENDE I VALDRES: Bilen ble kjøpt ny på Sandvika, men har levd mesteparten av sine dager som representasjonsbil i Valdres-traktene. Foto: Stein Inge Stølen
LEGENDE I VALDRES: Bilen ble kjøpt ny på Sandvika, men har levd mesteparten av sine dager som representasjonsbil i Valdres-traktene. Foto: Stein Inge Stølen
LEGENDE I VALDRES: Bilen ble kjøpt ny på Sandvika, men har levd mesteparten av sine dager som representasjonsbil i Valdres-traktene. Foto: Stein Inge Stølen
LEGENDE I VALDRES: Bilen ble kjøpt ny på Sandvika, men har levd mesteparten av sine dager som representasjonsbil i Valdres-traktene. Foto: Stein Inge Stølen
LEGENDE I VALDRES: Bilen ble kjøpt ny på Sandvika, men har levd mesteparten av sine dager som representasjonsbil i Valdres-traktene. Foto: Stein Inge Stølen
LEGENDE I VALDRES: Bilen ble kjøpt ny på Sandvika, men har levd mesteparten av sine dager som representasjonsbil i Valdres-traktene. Foto: Stein Inge Stølen
LEGENDE I VALDRES: Bilen ble kjøpt ny på Sandvika, men har levd mesteparten av sine dager som representasjonsbil i Valdres-traktene. Foto: Stein Inge Stølen

Siden denne modellen slett ikke var standard hyllevare i 1972, er den omtrent like sjelden å se langs vegen i dag som Il Tempo Gigante. Men det er det nesten ingen som vet.

Apropos: Erlend på 24 år bygde sin egen il Tempo Gigante.

- Jeg må ofte diskutere med folk som tror dette er en standard Consul Coupé. Men du fikk faktisk to Consuler for prisen av én Granada 3000 GXL i 1972, forteller Per-Erik.

Selv blant andre Granadaer er dette noe helt spesielt. GXL-utgaven hadde blant annet vinyltak, farget glass, soltak, automatgir, servostyring og fabrikkmontert Blaupunkt-radio.

- Dette var den dyreste bilen i Fords europeiske prislister på den tiden, sier han stolt.

Det er en status som Per-Eriks eksemplar representerer etter alle kunstens regler. Den har en utrolig tilstedeværelse og oser eksklusivitet både innvendig og utenpå. Det er ingen tvil: Har du en Ford Granada 3000 GXL, er du helt garantert kongen i gata – selv i dag.

1972 Ford Granada 3000 GXL
Motor:3-liters V6
Effekt:138 hk v/5000 omdr
Moment:235 Nm v/3000 o/min
0-100 km/t:10,4 sek
Toppfart:182 km/t
Vekt:1300 kg
L/B/H:457/179/137 cm