Med blått lys på fremtidens veger

Norske avislesere fikk tidligere i år vite at gassutladningspærer vil bli forbudt i 2003. - Tull, fastslår Statens forurensningstilsyn.

Har du kjørt bil i mørket, har du sikkert lagt merke til det blålige lyset som stråler ut fra stadig flere frontlykter. Fenomenet bærer navnet Xenon.

Bedre sikt

I korte trekk består en Xenon-lyskaster av en gassutladningspære. Teknologien trekker halvparten så mye strøm, men gir deg dobbelt så mye lys som en halogenpære. Dermed blir sikten på mørke landeveger vesentlig forbedret. Du kan lese mer om Xenon-lys i artikkelen Dagslys på svarte natta.

Tvilsom nekrolog


Nylig fikk lesere av norske aviser vite at Xenon-lysene gikk en dyster fremtid i møte. Bakgrunnen for nyheten var et direktiv fra EU som forbyr bruk av en rekke tungmetaller, deriblant kvikksølv, i fremtidens biler. Forskriften vil tre i kraft fra 1. juli 2003.

Da Xenon-lysene inneholder kvikksølv ble det raskt "slått fast" at lysene ville bli forbudt. Men ingen regel uten unntak – heller ikke et EU-direktiv: I vedtaket fra EU-parlamentet står det i klartekst at direktivet ikke vil ramme kvikksølv brukt i lyspærer.

Pål Spillum, seksjonsleder i Statens forurensningstilsyn, bekrefter overfor DinSide at Xenon-lyspærene er unntatt de nye retningslinjene fra EU. Det hersker imidlertid usikkerhet om årsaken til unntaket:

- Lyspærene inneholder trolig en forsvinnende liten mengde kvikksølv, sier Spillum. Han utelukker imidlertid ikke at Xenon-pærene kan utgjøre et miljøproblem hvis svært mange biler blir utstyrt med slike lyskastere.

Alternativer

Også produsentene av de nye lyspærene tar kvikksølvproblemet på alvor:

- Vi er klar over at kvikksølv ikke er heldig for miljøet. Derfor jobber vi nå med å finne alternativer, forteller produktsjef i Osram, Svein Bauer. Han regner med at kvikksølvet er erstattet før 2003.

Philips vil ikke si noe om når de vil klare å erstatte kvikksølvet i Xenon-pærene, men bekrefter at det forskes på området:

- Miljøtenkning er en viktig del av vår produktutvikling, derfor etterstreber vi å kunne klare oss uten kvikksølv i fremtiden. Men man må huske at Xenon-pærene har et svært beskjedent kvikksølvinnhold, sier Preben Hette i Philips.

I følge tall fra lyspæreprodusentene inneholder en Xenon-pære inneholder rundt 0,5 mg kvikksølv.

Merking

Selv om EU-direktivet ikke forbyr lyspærer med kvikksølv, stiller det strenge krav til merking av produktene. Dermed kan du selv sjekke om lyspæreprodusentene virkelig klarer å utvikle alternativer til kvikksølv i fremtiden.

Relaterte artikler

  • Dagslys på svarte natta

  • Ingen snarvei til Xenon-lys