Ukens veteran: Delorean DMC-12

Legenden som aldri vil dø

Etter kun to års drift og om lag 9000 biler ble DeLorean-produksjonen lagt ned. Likevel er den en av verdens mest kjente biler, mye takket være en eksentrisk grunnlegger og en av tidenes største suksessfilmer.

VERDENS MEST BERØMTE BIL? Henrik Scott Forsberg er den lykkelige eier av landets eneste nyregistrerte DeLorean i Norge (alle de opp mot 20 andre er bruktimportert). Den vekker såpass oppsikt at selv nysgjerrig politi stopper ham for å få en glimt av bilen. Foto: Knut Arne Marcussen
VERDENS MEST BERØMTE BIL? Henrik Scott Forsberg er den lykkelige eier av landets eneste nyregistrerte DeLorean i Norge (alle de opp mot 20 andre er bruktimportert). Den vekker såpass oppsikt at selv nysgjerrig politi stopper ham for å få en glimt av bilen. Foto: Knut Arne Marcussen Vis mer

«One point twenty one gigawatt!» Enhver person mellom 40 - 50 år vil smile gjenkjennende når du gjentar frasen fra en av de største kassasuksesser Hollywood har produsert. Produsentene av «Tilbake til fremtiden»-filmene planla opprinnelig å la tidsmaskinen være et kjøleskap, men fryktet konsekvensene i tilfelle barn ville la seg inspirere til å kopiere ideen. Dermed ble det en bil i stedet – og valget falt på den noe spesielle DeLorean som for lengst hadde gått ut av produksjon.

- If you're gonna build a timemachine, why not do it with some style, sier vitenskapsmannen Dr. Emmet Brown i den første filmen. Og valget kunne ikke vært bedre. Med sitt futuristiske utseende, måkevinger og rustfrie karosseriplater så DeLorean eksakt ut som noe som hadde kommet fra fremtiden.

- Dette er og har vært guttedrømmen siden jeg så den første filmen i 1985, smiler den fornøyde eieren Henrik Scott Forsberg. Han forteller at hans bil er en av rundt 19-20 stykker i Norge, hvorav anslagsvis halvparten går på veien.

TIDSLØS: Henrik Scott Forsberg har sikret seg en meget pen eksemplar av en av verdens mest ikonisk biler innen pop-kultur. Foto: Knut Arne Marcussen
TIDSLØS: Henrik Scott Forsberg har sikret seg en meget pen eksemplar av en av verdens mest ikonisk biler innen pop-kultur. Foto: Knut Arne Marcussen Vis mer

Skulle vare evig

Det spesielle med Henriks bil er at det er den eneste som er registrert ny i Norge med produksjonsnummer 56.

- At den er laget såpass tidlig i produksjonen, var ikke nødvendigvis noen fordel, ler han.

– Bilene er håndlaget og det ga både bra og dårlige løsninger. Jeg synes uansett det er spennende hvordan den er satt sammen med ramme levert av Lotus, og bygget i glassfiber med paneler av rustfritt stål utenpå. Glassfiber ble regnet som datidens karbon. Sammen med rustfritt stål ønsket grunnleggeren John DeLorean at bilen skulle vare evig. Og svært mange av de produserte bilene eksisterer ennå den dag i dag.

- Min bil er produsert i 1981, den ble brukt som testbil for journalister og først registrert i Norge to år etter. Etter hva jeg har funnet ut, sto underleverandører tidlig i køen til å få bil, og norske Dyno Industrier hadde levert bensintanken. Sannsynligvis var det en direktør der som virkelig var bilinteressert, forteller Henrik engasjert.

Mannen bak bilen, John DeLorean, var bilindustriens Elon Musk på 70-tallet. Han var en av tidenes yngste sjefer hos General Motors, og ble spådd en lederframtid i konsernet. Men DeLorean ville det annerledes. Han hoppet i stedet av karrieren hos Generalen og startet opp sin egen bilproduksjon.

INTIMT OG SPORTSLIGE: Setebeltefesteren er blant de få detaljer som avslører alderen. Grunnlegger DeLorean var 193 cm høy og selv han skulle ha nok takhøyde. Dessverre er ikke bilen like sportslige å kjøre som interiøret skulle tilsi. Foto: Knut Arne Marcussen
INTIMT OG SPORTSLIGE: Setebeltefesteren er blant de få detaljer som avslører alderen. Grunnlegger DeLorean var 193 cm høy og selv han skulle ha nok takhøyde. Dessverre er ikke bilen like sportslige å kjøre som interiøret skulle tilsi. Foto: Knut Arne Marcussen Vis mer

Dobbelt så dyr

Sånt er ikke billig, og DeLorean var kreativ i måten å finne noen å dele regningen med. Han ville legge produksjonen til et sted med høy arbeidsledighet, for så å fri til myndighetene for produksjonsstøtte mot at han bidro med arbeidsplasser. Valget falt, av alle steder, på Nord-Irland. Ikke spesielt heldig ettersom erfaringen med slikt var heller begrenset.

ENTUSTAST: Foto: Knut Arne Marcussen
ENTUSTAST: Foto: Knut Arne Marcussen
ENTUSTAST: Foto: Knut Arne Marcussen
ENTUSTAST: Foto: Knut Arne Marcussen
ENTUSTAST: Foto: Knut Arne Marcussen
ENTUSTAST: Foto: Knut Arne Marcussen
ENTUSTAST: Foto: Knut Arne Marcussen

Forsinkelser og budsjettoverskridelser utsatte produksjonsstart til 1981. Kvaliteten ble så som så. Arbeiderne var ikke erfarne innen bilproduksjon og kvalitetssjekk skortet det på. Produksjonsutgiftene ble langt høyere enn ventet, og bilen endte med å koste 25 000 dollar i stedet for 12 000 dollar, en prislapp modellnavnet DMC-12 var ment å skulle antyde.

FILMEN: Delorean DMC-12 fikk evig legendestatus da den ble brukt i «Tilbake til fremtiden»-filmene. Faksmile: Universal
FILMEN: Delorean DMC-12 fikk evig legendestatus da den ble brukt i «Tilbake til fremtiden»-filmene. Faksmile: Universal Vis mer

DeLorean fikk dessuten tidlig kritikk for å være altfor motorsvak målt mot andre sportsbiler fra samme tid. 130 hester ut av en V6 PRV-motor (fra et Peugeot/Renault/Volvo-samarbeid), sto ikke i stil med utseendet. Det bekreftes bare ved at motorlyden i «Tilbake til fremtiden»-filmene er erstattet med en V8-motorlyd. Etterspørselen av DMC-12 uteble og man nådde ikke høye nok salgstall til at det skulle gå rundt.

Mot slutten ble John DeLorean dratt inn i en stor narkotikasmuglingsak i USA, angivelig for å få inn penger til prosjektet. DeLorean ble senere frikjent for tiltalen. Konkurs var likevel ikke til å unngå, og seint i 1982, etter drøye to års produksjon, var det kroken på døra. Selskapet hadde planlagt flere DeLorean-modeller, men det ble med DMC-12.

Forvandles til «tidsmaskin»

I dag smiler Henrik fornøyd med sin bil. Forrige eier kostet på den over 100 000 kroner. Det er skiftet mye slitedeler som alt av pakninger, clutch, understellsdetaljer og motoren er fullt overhalt. Det sitter for øvrig en 170-hesters motor i bilen i stedet for den originale 130-hesteren. Den stammer sannsynligvis fra en Volvo, og gir slett ikke dårlige prestasjoner.

- Å stanse på bensinstasjoner tar alltid litt ekstra tid. Det er mange som husker bilen fra filmene og som vil prate. Sånt synes jeg bare er veldig hyggelig, forteller Henrik etter at selv politiet kommer bort til oss for en bilprat under fotoseansen.

Så viser han frem noen effekter fra filmen, som han har kjøpt inn på E-bay: Sports Almanac, capsen Marty brukte i 2015 og hoverboard-brettet. Han forteller også at det i USA er en som kaller seg for «Video Bob» som på bestilling bygger om bilen til å bli identisk med filmbilen.

- Nei, hehe! Det blir å ta det for langt. Dessuten vil ikke slik ombygging bli godkjent i Norge, ler Henrik.

I stedet er dette en bil han hygger seg med på dager med fint vær, og han håper å kunne ta den på en lengre tur ut i Europa neste år.

INSPIRERT: Giorgetto Giugiaro har designet biler for Ferrari og Maserati. Hans tegnehånd var heldig også med DMC-12. Visse likheter med andre Giugiaro-biler som BMW M1 og Lotus Esprit er også synlig. Foto: Knut Arne Marcussen
INSPIRERT: Giorgetto Giugiaro har designet biler for Ferrari og Maserati. Hans tegnehånd var heldig også med DMC-12. Visse likheter med andre Giugiaro-biler som BMW M1 og Lotus Esprit er også synlig. Foto: Knut Arne Marcussen Vis mer

På havets bunn

- Hvordan er det med reservedeler til en bil som gikk ut av produksjon for 37 år siden?

- Det er ikke noe problem foreløpig. DeLorean Motor Company eksisterer gjennom et Texas-basert firma i dag, og de kjøpte opp hele reservedelsbeholdningen. Jeg har besøkt hovedkontoret og vet at de blant annet sitter på 1000 dører. Høyre forskjermer finnes det veldig mange av. Grunnen til det er at fabrikken på slutten produserte dobbelt antall høyreskjermer og ingen venstreskjermer, ved en feil .

- Skal du ha en venstreskjerm, koster de rundt 2500 dollar. Å få produsert nye karosseriplater er ikke enkelt. Konkursen gjorde at britiske myndigheter tapte mye penger. Produksjonsmaskinene som stanset ut karosseriplater endte opp som anker på fiskeoppdrettsanlegg i Belfast. Nærmest som om myndighetene ville ha dem mest mulig ute av syne, avslutter Henrik, lett oppgitt, om en av bilhistoriens mer merkverdige (og litt triste) eventyr.

Artikkelen har stått på trykk i bladet Autofil tidligere.