Ukens veteran: Ford Lotus Cortina

Legenden lever videre

Motorsportikonet Trond Schea døde fra oss i 2014. Tilbake står bilen han oftest forbindes med - en barsk Ford Lotus Cortina. Vi fikk nærkontakt med Norges-historiens kanskje aller viktigste løpsbil.

SLIK DEN VAR: Rally-klassiker
Eier Holm Jacob Matheson har 
fått bilen tilbake i original Gruppe 2-spesifikasjon. Foto: Stein Inge Stølen
SLIK DEN VAR: Rally-klassiker Eier Holm Jacob Matheson har fått bilen tilbake i original Gruppe 2-spesifikasjon. Foto: Stein Inge StølenVis mer

Det er synd å si det, men vi kommer aldri igjen til å oppleve en så folkelig og tilgjengelig motorsportperiode som sekstitallet i Norge. Dette var folkesporten over alle, en publikumsmagnet som gjerne samlet 10-15 000 mennesker på Bjerke Travbane. Og det er ikke så rart. Sjåførene var helt ordinære mennesker, gjerne med normale dagjobber og ditto lønninger.

RACING: Tøffe instrumenter fra en tid man måtte følge med motorens målinger. Foto: Stein Inge Stølen
RACING: Tøffe instrumenter fra en tid man måtte følge med motorens målinger. Foto: Stein Inge Stølen Vis mer

Bilene gjenspeilet også dette. Her var det ikke snakk om spesialkonstruerte rørrammebeist med motorer som måtte totalrenoveres etter hvert løp. Nei, her sto sjåførene selv krokrygget over motor-rommet og fiklet med forgasserne for å finne den magiske innstillingen som hentet ut to ekstra hester.

Både motor, drivverk og dekk ble brukt igjen og igjen, helt til det siste. Dette var virkelig en tid der mann og maskin konkurrerte som en enhet, uten et løpsteam og gigantiske sponsorkrefter i ryggen.

Alle kunne identifisere seg med heltene som regjerte på travbaner, isbaner og rallyløyper på sekstitallet. «Spydeberg-ekspressen» John Unnerud, Porsche-sjåføren Kjell Gudim, Saab-mannen Arne Ingier og Ford-frelste Odd Moseby var superhelter for norske motorsportfans. Men det var en som tronet over dem alle. Hans navn var Trond Schea.

«The Flying Norwegian»

Hvor langt kunne Schea nådd hvis han hadde satt alle kluter til? Det er vanskelig å si. Men at han ville ha slått gjennom internasjonalt, det er det ingen tvil om. På sett og vis gjorde han det, da Ford valgte å gi ham sjansen til å vise seg frem både i England og Europa i 1969.

EKSISTERER I DAG: Holm Jacob Matheson var en god venn av Trond Schea. Han har lånt ut Cortinaen til vegmuseet på Hunderfossen hvor den for tiden er å se. Foto: Privat
EKSISTERER I DAG: Holm Jacob Matheson var en god venn av Trond Schea. Han har lånt ut Cortinaen til vegmuseet på Hunderfossen hvor den for tiden er å se. Foto: Privat Vis mer

Til tross for tekniske problemer leverte Schea imponerende resultater og ble kåret til den mest suksessrike Ford-føreren i Europa samme år. Han ble viden kjent for sin forrykende kjørestil, noe som også ga ham tilnavnet «The Flying Norwegian». Men til syvende og sist var det Schea selv som tråkket på bremsen. Familiemannen trivdes best hjemme i Norge, hvor han kunne balansere privatliv og motorsportkarriere på egne premisser.

Og her til lands var det spesielt en bil som Schea-navnet for alltid skulle bli assosiert med; en hvit Ford Cortina med de legendariske grønne Lotus-stripene. Et kjøretøy som på mange måter definerte overgangen fra hjemmeskrudde rallydoninger til håndbygde løpsbiler levert fra fabrikk.

Chapman-magi

Det var ikke bare sjåførene som gjorde sekstitallet magisk. Tiåret bar preg av forrykende utvikling både på chassis- og motorfronten. Det var en tid der forhjulsdrevne, bakhjulsdrevne, frontmotoriserte og hekkmotoriserte biler var like konkurransedyktige. Likevel var det noen som forsto løpsbilenes alkymi bedre enn andre. En av disse var ingeniøren og oppfinneren Colin Chapman.

RALLY-KLASSIKER: Eier Holm Jacob Matheson har 
fått bilen tilbake i original Gruppe 2-spesifikasjon. Foto: Stain Inge Stølen
RALLY-KLASSIKER: Eier Holm Jacob Matheson har fått bilen tilbake i original Gruppe 2-spesifikasjon. Foto: Stain Inge Stølen Vis mer

Hans store lidenskap var Formel 1, hvor han revolusjonerte sporten ved å videreforedle John Coopers midtmotoriserte layout som etter hvert skulle bli standarden, ikke bare i toppsjiktet, men også i de lavere Formelgrenene.

I tillegg til å samarbeide tett med nevnte Cooper (mannen bak Mini Cooper), var duoen Mike Costin og Keith Duckworth, herrene bak motorprodusenten Cosworth, viktige allianser. Chapmans mantra «simplify, then add lightness» viste seg å være en vinneroppskrift i alle motorsportgrener.

Derfor ble hans ferdigheter ettertraktet også i andre former for kappkjøring. Et samarbeid med Ford ble inngått hvor Lotus brukte eksisterende motorblokker som basis for sprekere dobbelkam-maskiner. Resultatet, en 1,5-liters Twin Cam basert på Fords 116E-motor, ble brukt i sportsbilen Lotus Elan. Men det var bare begynnelsen. Volumet ble boret opp til nærmere 1,6 liter, og med litt hjelp av Keith Duckworths magiske fingre, ble over 140 hestekrefter tynet ut av de to Weber-forgasserne.

ARBEIDSKONTOR: Det er flott å tenke på at Trond Schea satt bak dette rattet under den norske motorsportens glansdager. Foto: Stein Inge Stølen
ARBEIDSKONTOR: Det er flott å tenke på at Trond Schea satt bak dette rattet under den norske motorsportens glansdager. Foto: Stein Inge Stølen Vis mer

Pengenød fødte en legende

Samarbeidet med Ford var nok strengt tatt godt hjulpet av pengenøden som Lotus satt i på begynnelsen av sekstitallet. Det er ikke sikkert at Ford Lotus Cortina hadde blitt født hvis det ikke var for at firmaet tapte store penger på produksjonen av sportsbilene Elite og Elan. I dag kan vi kalle det hell i uhell. Det ble i alle fall bestemt at Lotus skulle produsere et antall løpsriggede Cortinaer, samt en rekke gateversjoner for å møte homologeringskravene.

ORIGINALT: En ekte racerbil trenger skikkelige, tidsriktige sikkerhetsseler. Foto: Stein Inge Stølen
ORIGINALT: En ekte racerbil trenger skikkelige, tidsriktige sikkerhetsseler. Foto: Stein Inge Stølen Vis mer

Lite visste Chapman at han ville skape en legendarisk bilmodell i prosessen, og samtidig kaste enda mer bensin på det allerede voksende racerbil-i-personbil-bålet som har preget mange bilentusiasters appetitt siden. Den trimmede Ford-maskinen ble plassert i en sterkt modifisert Ford Cortina MK1, hvor aluminium ble brukt i dører, panser og bagasjelokk (datidens lettvekts-komposittmateriale) og spesielle stag ble installert i bakstillingen for å stive av karosseriet.

Ford leverer spreke saker fortsatt. Les om Ford Focus ST !

Spiralfjærer ble brukt i alle fire hjørner og tromlene foran ble byttet ut med Girling-skivebremser. Tro til sin overbevisning brukte Chapman også aluminiumshus rundt girkasse og differensial i stedet for tungt stål. «Resultatet ble en hissig Cortina på 760 kg, som ikke bare var rask på strekkene, men som også kunne angripe svingene som en Mini Cooper. Selv om gateversjonen «bare» hadde 106 hk ble Ford Lotus Cortina mottatt med stor begeistring både av bilpresse og entusiaster. Men det var i løpssammenheng Chapmans magi virkelig skulle vise seg gjeldende.

ORIGINAL: Det finnes mange kopier. De ekte Lotus Cortina biler er verdt en liten formue. Foto: Stein Inge Stølen
ORIGINAL: Det finnes mange kopier. De ekte Lotus Cortina biler er verdt en liten formue. Foto: Stein Inge Stølen Vis mer

Drømmekombinasjon

Hjemme i Norge hadde Trond Schea allerede etablert et godt forhold til Ford. Han trakterte både Anglia og Zephyr før han stiftet bekjentskap med Cortina GT, den første i rekken av sportslige Cortinaer. En salgsdirektør i Ford Norge introduserte Schea for den spreke modellen i 1964, noe som markerte starten på et svært vellykket samarbeid.

Et år og mange løpsseiere senere fikk han et nytt sett bilnøkler i hendene. Denne gangen var det til C-17103. Tilsynelatende enda en Cortina i rekken, men dette var slettes ingen hverdagsbil. Dette var et vaskeekte Chapman-produkt, en racerigget gruppe 2 Ford Lotus Cortina. Ford Norge førte en stor markedsføringskampanje i forkant av Scheas debut i bilen.

De kalte den «Norges raskeste bil» og frontet Schea i alle sammenhenger de overhodet kunne. Noe de gjorde klokt i, siden den nøkterne Oslo-mannen vant nesten alt han stilte opp i. Samme år takket også Schea nei til en toårig fabrikkskontrakt med Fords internasjonale rallyteam. Igjen – hvordan ville hans karriere sett ut hvis han svarte ja?

GROMT: En ekte Lotus Cortina har mange tøffe detaljer. Den grønne stripen, Lotus-merkene og de karakteristiske stålfelgene er noen av disse. Foto: Stein Inge Stølen
GROMT: En ekte Lotus Cortina har mange tøffe detaljer. Den grønne stripen, Lotus-merkene og de karakteristiske stålfelgene er noen av disse. Foto: Stein Inge Stølen Vis mer

Løpshistorie i arv

Trond Schea vant over 700 premier i mange Ford-modeller i sin lange karriere. Likevel er det Lotus-Cortinaen som skiller seg mest ut i ettertid. Mye på grunn av bilens nesten mytiske tiltrekningskraft. I dag eies C-17103 av Holm Jacob Matheson, en annen sentral norsk motorsportpersonlighet med hele 21 medaljer i norske løpsmesterskap.

Etter å ha sittet på en kort tur og opplevd sangen fra forgasserne og de rettskårne drevene i girkassa (riktignok ikke originalt), er det ingen tvil om at dette er en særdeles barsk redskap.

Nå er det femti år siden Schea lå sidelengs rundt Bjerkebanen med denne bilen. Schea er dessverre ikke blant oss lenger. Men det er heldigvis bilen. Det finnes raskere løpsbiler som har vunnet mange flere premier opp gjennom tidene. Likevel er dette en av de aller viktigste kapitlene i norsk motorsporthistorie.